Václav Havel, tsjekkisk dramatiker, essayist og politiker; gift med Olga Havlová 1964–96, gift med Dagmar Havlová 1997. Havel har vært en fremtredende forkjemper for frihet og menneskerettigheter i Tsjekkoslovakia. Etter det kommunistiske regimets fall var han først Tsjekkoslovakias president og siden Tsjekkias president.

Havel var i 1960 en av grunnleggerne av avantgarde-teateret «På gelenderet» i Praha. Han stod frem som humorist, og var samtidig opptatt av truslene mot menneskets identitet og integritet i det moderne samfunn. Misbruket av språket i et diktatur er emne for skuespillene Havefesten (1963) og Utredningen (1965, på norsk oppført som Sirkulære, 1969).

I 1960-årene markerte han seg som en forkjemper for unge, upolitiske forfatteres rettigheter, og i 1967 var han som deltaker på det tsjekkoslovakiske forfatterforbundets kongress med på å utløse «Praha-våren» 1968. Etter den sovjetiske innmarsjen ble han anklaget for høyforræderi. Saken ble henlagt, men fra 1970 var verkene hans forbudt. Han skrev imidlertid enakterne Audiens (1975), Vernissage (1975) og Protest (1976; alle oppført i Norge), hvor gjennomgangsfiguren er den tause forfatteren Vaněk, stilt overfor den «vellykkede», tilpassede samfunnsborger. Havels helaftens skuespill De sammensvorne (1972), Tiggeroperaen (1975) og Fjellpensjonatet (1976) avslører alle på en vittig måte det kollektiviserte samfunns virkninger på individet.

Til tross for stadig overvåking skrev Havel en rekke artikler og essayer som ble spredt i manuskript og i avskrifter, og i 1975 startet han det filosofiske samizdat-forlaget Edice Expedice. Etter å ha vært talsmann for menneskerettsbevegelsen Charta 77 satt han i fengsel 1979–82. Like før arrestasjonen skrev han essayet De maktesløses makt, siden kom fengselsbrevene til hustruen Brev til Olga (1985, norsk overs. 1987), skuespillene Largo desolato (oppført i Norge 1985), Fristelser (1986) og Sanering (1987) og boken Fjernforhør (1986; norsk overs. 1989).

Under «fløyelsrevolusjonen» i 1989 ledet Havel forhandlingene med myndighetene. Han ble Tsjekkoslovakias president, gikk av 1992 da Slovakia erklærte sin selvstendighet, og satt deretter som den tsjekkiske republikks president 1993–2003. Som president hadde Havel etter den nye grunnloven liten reell makt, men hans innflytelse lå i den store personlige respekt og sympati han har i de fleste partier og i folket, foruten hans sterke internasjonale posisjon. Han reflekterte over sin tid som president i den selvbiografiske kollasjen Kortfattet, takk (2006) og skuespillet Å gå av (2009, filmatisert 2011).

Et utvalg av hans essayer og taler kom på norsk i 1990 under tittelen Forsøk på å leve i sannhet, og i 1992 kom Sommertanker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.