Václav Havel

Faktaboks

Václav Havel
Uttale
hˈavel
Født
5. oktober 1936, Praha, Tsjekkia (den gang Tsjekkoslovakia)
Død
18. desember 2011, Vlčice-Hrádeček, Tsjekkia

Václav Havel

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Václav Havel var en tsjekkisk dramatiker, essayist og politiker. Havel var en fremtredende forkjemper for frihet og menneskerettigheter i Tsjekkoslovakia. Etter det kommunistiske regimets fall var han først Tsjekkoslovakias president fra desember 1990 til juli 1992 og siden Tsjekkias president fra 1993 til 2003.

Avantgardeteater

I 1960 var Havel en av grunnleggerne av avantgarde-teateret Divadlo Na zábradlí (På gelenderet) i Praha. Han stod frem som humorist, og var samtidig opptatt av truslene mot menneskets identitet og integritet i det moderne samfunn. Misbruket av språket i et diktatur er emne for skuespillene Zahradní slavnost (Hagefesten, 1963) og Sirkulære (1965, originaltittel Vyrozumění, på norsk oppført i 1969).

Praha-våren 1968

På 1960-tallet markerte han seg som en forkjemper for unge, upolitiske forfatteres rettigheter, og i 1967 var han som deltaker på det tsjekkoslovakiske forfatterforbundets kongress med på å utløse «Praha-våren» i 1968. Etter den sovjetiske innmarsjen ble han anklaget for høyforræderi. Saken ble henlagt, men fra 1970 var verkene hans forbudt. Han skrev imidlertid enakterne Audiens (originaltittel Audience, 1975), Vernissage (originaltittel Vernisáž, 1975) og Protest (1976) som alle ble oppført i Norge. I disse er gjennomgangsfiguren den tause forfatteren Vaněk, stilt overfor den «vellykkede», tilpassede samfunnsborger. Havels helaftens skuespill Spiklenci (De sammensvorne, 1972), Žebrácká opera (Tiggeroperaen, 1975) og Horský hotel (Fjellpensjonatet, 1976) avslører alle på en vittig måte det kollektiviserte samfunns virkninger på individet.

Charta 77

Til tross for stadig overvåking skrev Havel en rekke artikler og essayer som ble spredt i manuskript og i avskrifter, og i 1975 startet han det filosofiske samizdat-forlaget Edice Expedice. Etter å ha vært talsmann for menneskerettsbevegelsen Charta 77 satt han i fengsel fra 1979 til 1982. Like før arrestasjonen skrev han essayet Moc bezmocných (De maktesløses makt), siden kom fengselsbrevene til kona Brev til Olga (1985, originaltittel Dopisy Olze, norsk oversettelse 1987), skuespillene Largo desolato (oppført i Norge i 1985), Pokoušení (Fristelser, 1986) og Asanace (Sanering, 1987) og boken Fjernforhør (1986; originaltittl Dálkový výslech – Rozhovor s Karlem Hvížďalou, norsk oversettelse 1989).

President

Under «fløyelsrevolusjonen» i 1989 ledet Havel forhandlingene med myndighetene. Han ble Tsjekkoslovakias president, gikk av 1992 da Slovakia erklærte sin selvstendighet, og satt deretter som den tsjekkiske republikks president fra 1993 til 2003. Som president hadde Havel etter den nye grunnloven liten reell makt, men hans innflytelse lå i den store personlige respekt og sympati han hadde i de fleste partier og i folket, foruten hans sterke internasjonale posisjon. Han reflekterte over sin tid som president i den selvbiografiske kollasjen Prosím stručně – Rozhovor s Karlem Hvížďalou, poznámky, dokumenty (Kortfattet, takk, 2006) og skuespillet Odcházení (Å gå av, 2009; filmatisert 2011).

Et utvalg av hans essayer og taler kom på norsk i 1990 under tittelen Forsøk på å leve i sannhet, og i 1992 kom Sommertanker.

Familie

Havel var gift med Olga Havlová fra 1964 til hennes død i 1996 og med Dagmar Havlová fra 1997 til sin død.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Martin C. Putna (2011): Václav Havel. Duchovní portrét v rámu české kultury. Praha: Knihovna Václava Havla

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg