Økonomi og næringsliv i Saudi-Arabia

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Saudi-Arabia har en stor petroleumsproduksjon og er verdens største oljeeksportør. Til venstre: Oljeraffineri i Ras Tannurah. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Riyads hovedflyplass, The King Khalid International Airport, åpnet 1983. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Oljeledning i ørkenen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Saudi-Arabia har på under et hundreår gjennomgått en enorm omveltning, fra å være et fattig utviklingsland til å bli et av verdens rikeste land. Utviklingen har vært mulig på grunn av store inntekter fra sine olje- og gassforekomster. Saudi-Arabia er i dag en av verdens største produsenter av olje, og har et av verdens største påviste oljereserver.

Økonomisk utvikling

Ved etableringen av dagens Saudi-Arabia i 1932 bodde landets befolkning spredt, og var i stor grad preget av en nomadisk livsstil med lokalt landbruk og dyrehold. Året etter etableringen av den saudiske staten ble den første konsesjonen for leting etter olje gitt, da Saudi-Arabia signerte en avtale med det amerikanske selskapet Standard Oil Company of California (SOCAL). Avtalen ble administrert av et nyopprettet underselskap, California Arabian Standard Oil Company (CASOC), som amerikanske Texaco senere kjøpte 50 prosent av. I 1938 ble det første store oljefunnet gjort i Dammam, øst i Saudi-Arabia.

Under andre verdenskrig stoppet de amerikanske selskapene oljeproduksjonen i Saudi-Arabia nærmest fullstendig. Etter krigen, og med gjenoppbyggingen av Europa, steg etterspørselen etter olje, og produksjonen ble gjenopptatt. Ytterligere to amerikanske selskaper kom inn på eiersiden av CASOC, som samtidig skiftet navn til Arabian American Oil Company, Aramco. I 1947 produserte selskapet over 200 000 fat per dag. Året etter ble Ghawarfeltet, verdens største kjente konvensjonelle oljefelt, oppdaget. I 1950 ble en rørledning på 1212 kilometer som strakk seg fra Saudi-Arabia til Libanon ferdigstilt. Rørledningen var verdens lengste da den ble tatt i bruk, og koblet saudiske oljefelt sammen med Middelhavet. I 1951 ble oljefeltet Safaniya oppdaget, et felt som fortsatt er verdens største kjente offshore oljefelt. Saudi-Arabia var blant de fem landene som stiftet OPEC i 1960.

Gjennom 1970-tallet, og særlig etter oljekrisen i 1973-74 steg oljeprisene kraftig, fra 3 til 12 dollar per fat. Økningen i oljeprisen førte til en sterk vekst i den saudiske økonomien, og Saudi-Arabias brutto nasjonalprodukt mer enn doblet seg fra 1972 til 1973. Det nye økonomiske handlingsrommet ble utnyttet av Kong Faisal som igangsatte en stor satsning på utbygging av infrastruktur og moderniseringsprosjekter. Årene som fulgte var preget av en sterk utbygging av velferdstjenester, særlig innen utdanning og helse, og en rask urbanisering og betydelig industrialisering. Samtidig styrket Saudi-Arabia egen militær kapasitet, og eksterne allianser gjennom store våpenkjøp av USA. Etter å ha gradvis ha kjøpt seg inn i Aramco gjennom 70-tallet, eide Saudi-Arabia 100 prosent av selskapet i 1980.

Golfkrigen i 1990-1991 påførte også landet store utgifter, det samme gjør oppbygging og drift av et moderne forsvar. De økonomiske kostnadene ved Golfkrigen er anslått til cirka 60 milliarder dollar, finansiert gjennom å trekke på landets valutareserver, samt lån. I årene som fulgte var det tiltagende press på saudisk økonomi, med økt gjeld og budsjettunderskudd. Myndighetene iverksatte flere tiltak for å redusere de offentlige utgiftene og tilpasse økonomien en ny tid med økende globalisering og markedstilpasning. Dette ble gjort blant annet ved å redusere offentlige subsidier, erstatte utenlandske arbeidstakere med saudiere, og innføre mer liberale regler for utenlandsk eierskap.

Saudi-Arabia er fortsatt sterkt avhengig av inntektene fra petroleumsvirksomheten, og landet er svært sårbart for svingninger særlig i oljeprisene. Vel 90 prosent av landets samlede eksportinntekter, og 70–80 prosent av statens inntekter, kommer fra petroleumssektoren. Etter sterk inntektsøkning i 1970-årene, var det perioder med lave priser og inntektssvikt både i 1980- og 1990-årene, hvilket medførte økonomiske innstramminger og låneopptak. På grunn av sin store produksjonskapasitet og sine store reserver, har Saudi-Arabia vært i stand til å påvirke prisutviklingen, og har – innen OPEC – vært det land som i størst omfang har variert produksjonen for å bidra til å regulere prisen på råolje på verdensmarkedet.

Behovet for diversifisering av økonomien, og behovet for reduksjon av sårbarheter knyttet til oljepriser og utenlandsk arbeidskraft er godt kjent. I flere runder har tiltak blitt igangsatt både for å redusere avhengigheten av oljesektoren og av utenlandske arbeidere, hittil med liten effekt. I 2016 lanserte Saudi-Arabia en storstilt utviklingsplan kjent som Saudi Vision 2030, hvor Kronprins Mohammed bin Salman hadde ledet arbeidet. Delprivatisering og børsnotering av Saudi Aramco var blant planene, sammen med en rekke økonomiske og sosiale reformer som skal styrke kultur-, underholdnings- og turistsektoren. Planene inkluderer også mål om å i større grad inkludere kvinner i arbeidslivet, og å redusere avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft. Disse ble implementert blant annet gjennom fjerning av det særegne forbudet mot at kvinner kjører bil i 2018.

Jordbruk og fiske

Saudi-Arabia er fra naturens side lite egnet for jordbruk, på grunn av mangel både på dyrkbar jord og vann. Dyrking er begrenset til oaser og områder under kunstig vanning. Selv med betydelig økonomisk satsing på jordbruket, har landbrukets økonomiske betydning sunket, både målt i produksjon og sysselsetting. Ved århundreskiftet var andelen yrkesaktive i landbruket sunket til under 5 prosent, bidraget til bruttnonasjonalinntekten var på cirka 5 prosent.

Vannforsyning er et vedvarende problem i Saudi-Arabia. I tillegg til i jordbruket, behøves vann både til befolkningen og industrien. Utstrakt satsing på desalinering av saltvann har gitt økt tilgang på vann, blant annet til irrigasjon i jordbruket, men til en høy pris, både økonomisk og miljømessig.

Drift av jordbruk hemmes også av økende saltholdighet i jorden og av små bruksenheter. Det oppdyrkede arealet utgjør kun cirka 2 prosent av totalarealet, ytterligere cirka 35 prosent brukes som beitemark, men er av lav kvalitet. Urbaniseringen har også medført mangel på arbeidskraft i sektoren.

Det har vært satset betydelig på forbedret irrigasjon og dreneringssystemer og større kontroll av vandrende sanddyner, med økt avkastning, men til høye produksjonspriser. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, durra, hirse, bygg, dadler, tomater, frukt og grønnsaker. Saudi-Arabia har også et stort husdyrhold, og er selvforsynt med en rekke meierivarer og med egg og fjærkre. Nomadene (beduiner) holder kameler, sauer og geiter.

Det er også satset på utvikling av fiskeriene. Det foregår en del fiske etter krepsdyr, muslinger og forskjellig havfisk, hovedsakelig i Indiahavet.

Bergverk og energi

Produksjon og eksport av råolje, og etter hvert naturgass, er den helt dominerende sektoren i saudisk økonomi, og selve grunnlaget for utviklingen av det moderne kongedømmet som en av verdens fremste velferdsstater. Det statseide oljeselskapet Saudi Aramco er verdens største, og landets ledende økonomiske aktør, ved siden av Saudi Basic Industries Corp. (SABIC), et av verdens ledende petrokjemiske konsern. Saudi-Arabia var blant grunnleggerne av OPEC i 1960, og har vært en av organisasjonens mest toneangivende medlemmer.

Saudi-Arabia har blant verdens største kjente oljereserver, per 2017 beregnet til 266 milliarder fat, 16 prosent av verdens totale påviste reserver. Saudi-Arabia er også verdens nest største produsent, med et daglig produksjon på i underkant av 12 millioner fat per dag i 2019. Den saudiske produksjonen har variert i betydelig grad, blant annet som følge av OPECs forsøk på å regulere prisene. Naturgassreservene ble i 2017 beregnet til 303 trillioner kubikkfot.

Saudi-Arabia har om lag 130 olje- og gassfelt, men over halvparten av oljereservene er konsentrert om bare åtte felt, hvorav Ghawar og Safaniya er verdens største for henholdsvis on- og offshore-produksjon. Saudi-Arabia utvinner også et felt sammen med Kuwait, den såkalte nøytrale sone. Inntekten fra dette deles likt mellom de to landene. Feltet inneholder cirka 5 milliarder fat. Saudi-Arabia produserer olje sammen med Bahrain på Abu Saafa-feltet, som produserer omlag 300 000 fat per dag.

Saudi-Arabia er en nøkkelleverandør av olje til Europa og USA. I 2019 sto Saudi-Arabia for 6 prosent av USAs totale petroleumsimport, en nedgang fra cirka 15 prosent rundt tusenårsskiftet. 69 prosent av eksporten går til Asia, som også er hovedmottaker av saudiske raffinerte produkter. Saudi-Arabia har ni raffinerier med samlet kapasitet på cirka 2,9 millioner fat per dag. Mesteparten av eksporten skjer over terminalene Ras Tanura og Ras al-Juaytmah, samt Yanbu. Til disse opererer to større oljeledninger. Saudi Aramcos datterselskap Vela har en av verdens største tankflåter, og står for en stor del av eksporten. De største gassforekomstene er knyttet til oljen, mest fra Ghawar-, Safaniya- og Zuluf-feltene.

Saudi-Arabia har betydelige reserver av flere mineraler, særlig nord i landet. Det utvinnes også gull, gips og kalkstein, og det er kjente forekomster av blant annet jern, fosfat, bauxitt, uran, sølv, tinn, wolfram, sink og kobber.

Saudi-Arabia har, både på grunn av urbanisering og industrialisering, et stort og raskt voksende energibehov. I 2016 var produksjonen av elektrisk energi 345 TWh, der 59 prosent ble produsert med naturgass og 41 prosent med olje. Rundt 70 prosent av elforbruket går til air conditioning og kjøling, mens 20 prosent brukes til avsalting av havvann. Veksten i forbruket har ligget på mellom 6 og 8 prosent per år. Installert produksjonskapasitet er over 60 GW og det er ventet at dette må økes til 120 GW innen 2032. Det legges opp til at en stor del av veksten fremover skal dekkes av fornybar energi og kjernekraft. I 2014 ble det rapportert at 100 prosent av befolkningen på landsbygda har adgang til elektrisitet.

Industri

Saudi-Arabia har siden 1976, ved etableringen av SABIC, bygd opp en omfattende industri. Industrisektoren er i stor grad knyttet til landets petroleumsutvinning og petrokjemisk virksomhet, inkludert oljeraffinerier, gassanlegg og annen petrokjemisk industri, som produksjon av kunstgjødsel. Industrialiseringsprogrammet har videre fokusert på bygningsmateriell, særlig stål og sement, samt maskinvarer og metallprodukter.

Produksjon avnærings- og nytelsesmidler er også viktig del av industrisektoren. Det meste av industrien er statlig eid, men myndighetene oppmuntrer til opprettelsen av private småforetak. Det er etablert industrisentra i Jubayl og Yanbu.

Utenrikshandel

Saudi-Arabia har tradisjonelt hatt betydelige overskudd i handelsbalansen med utlandet, men har i perioder med senket produksjon eller lavere priser på olje hatt underskudd. Omfanget av utenrikshandel er nært knyttet til prisene på petroleum. Petroleum og petroleumsprodukter bidro per 2016 med nærmere 75 prosent av landets totale eksportinntekter. Størsteparten av eksporten går til europeiske og asiatiske markeder.

Samferdsel

Saudi-Arabia har et velutbygd veinett, med cirka 159 000 kilometer hovedvei som blant annet forbinder Dammam ved Persiabukta med Riyadh og Mekka og Jeddah ved Rødehavet. Det er også vei langs begge kyster, samt en delvis bro, delvis motorvei over til Bahrain i Persisabukta. Jernbaneforbindelse finnes mellom Riyadh og Dammam, og mellom Riyadh og petroleumsfeltene. En forlenging av jernbanen fra Dammam til Jubail er planlagt. Det er bygget rørledninger fra petroleumsfeltene til utskipningshavnene.

Petroleumsterminalen ved Ras Tanura (nord for Dammam) er den viktigste av sitt slag, og verdens største eksporthavn for offshore-olje med kapasitet på 6,5 millioner fat per dag. Andre viktige havner finnes i Jeddah, Dammam, Jubail, Yanbu og Jizan. De største, internasjonale flyplassene ligger i Riyadh, Jeddah og Dhahran, i tillegg finnes flere, mindre innenriksflyplasser. Det statlige flyselskapet, Saudi Arabian Airlines, grunnlagt i 1945, tilbyr reiser til en lang rekke internasjonale og nasjonale destinasjoner.

Store metro-prosjekter er under utbygging i flere saudiske byer, inkludert Riyadh og Mekka.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg