Kvinners rettigheter i Saudi-Arabia

I førislamsk tid hadde kvinnene arve-, handels- og eiendomsrett, og var relativt likestilt med menn av samme klasse. De valgte selv ektemann og kunne skille seg. Samtidig ser det ut til at drap av pikebarn var en skikk som ble praktisert i dårligere tider, noe den senere Koranen ettertrykkelig og gjentatte ganger fordømmer. Koranen kodifiserte kvinners og menns plikter og rettigheter, noe som resulterte i et kjønnssegregert samfunn med ulike kulturer for menn og kvinner. I denne islamske retten har kvinnene full eiendomsrett, men arveretten begrenses til å være halvparten av menns, samtidig som det bare er menn som har forsørgelsesplikt overfor familien. Kvinnedrap bøtelegges med halvparten av mannedrap (drapet på en ikke-muslim bøtelegges kun med 1/10). Kvinners rett til skilsmisse begrenses, og deres vitnemål er ikke verdt mer enn halvparten av en manns, noe som særlig har betydning i rettssaker som gjelder seksuelle overgrep, voldtekt og utroskap. På denne måten førte Koranen til en viss tilstramming av kvinners rettigheter.

Som i den vestlige verden ble kvinners kår og rettigheter i Saudi-Arabia forverret på 1800-og 1900-tallet. Forut for dette hadde kvinner og menn det relativt fritt i hvert sitt kjønnssegregerte samfunn. Et eksempel er at påbudet om slør for muslimske kvinner i praksis var et byfenomen blant borgerskapet helt opp mot 1900, da også kvinner i fattigere områder måtte tilsløres når de beveget seg ute i samfunnet.

Kvinner kan bare arbeide innenfor områder hvor andre kvinner er, slik at de er henvist til medisin, samfunnsfag og utdannelsessektoren, og bare rundt 10 prosent av den yrkesaktive befolkning er kvinner (2006). I 1980 åpnet den første banken for kvinner, noe som både forbedret kvinners mulighet til å selv ha kontroll over egne midler og ga kvinner langt flere yrkesmuligheter innen bank og økonomi. Effat College i Jeddah, den første høyskolen for kvinner, ble åpnet i 1999.

Ifølge saudiarabisk lov er det ikke tillatt for kvinner å kjøre bil eller bevege seg i det offentlige uten slør. Saudiarabiske kvinner må ha særlig tillatelse fra myndighetene for å gifte seg med utenlandske menn, og dette innvilges sjelden. Dersom en kvinne begår lovbrudd, var og er det svært vanlig at nærmeste mannlige slektning blir stilt til ansvar for hennes handlinger og torturert/fengslet i hennes sted. Dette styrker naturlig nok menns kontrollbehov over sine kvinnelige slektninger, og har vært en effektiv hindring i at kvinner har kunnet bli selvstendige i det saudiarabiske samfunnet.

Vestlig innflytelse og teknologiske fremskritt resulterte siden 1970-årene ironisk nok i en tilstramming av kvinners rettigheter. Ved sjahen av Irans fall i 1979 stanset mye av den islamske liberaliseringen, og det store opprøret ved hovedmoskeen i Mekka samme år hadde samme direkte betydning for Saudi-Arabia. For å berolige de kapitalsterke, konservative religiøse kreftene i landet, økte myndighetene restriksjonene overfor kvinner og liberale menn, gjennom blant annet å innføre forbud mot kvinnelige ansatte i butikker og kontorer. Ved at kvinner ble fjernet fra det offentlige mediabildet og fjernsynsprogrammer, stilnet også debatten om kvinners posisjon i det arabiske samfunnet.

Myndighetene i Saudi-Arabia fører ingen praktisk likestillingspolitikk, til tross for at landet har underskrevet to internasjonale konvensjoner om kvinners rettigheter og har lederverv i FNs menneskerettighetsråd. I teorien har kvinner og menn lik rett til utdanning og arbeid, men i praksis gjennomføres ikke dette. Etter hardt press fra internasjonale kvinne- og menneskerettsorganisasjoner, ser myndighetene imidlertid ut til å løsne litt på restriksjonene og tillate kvinner og menn en større personlig frihet. Kvinner ble innvilget stemmerett i 2009.

• Saudi-Arabias historie
• Saudi-Arabias politiske system