Saba - oldtidsrike

Saba var et førislamsk oldtidsrike i Sør-Arabia, omtrent tilsvarende det tidligere (Nord-)Jemen. Hovedstad var Marib. Innbyggerne stod i livlig kontakt med omverdenen, særlig Etiopia, og drev en utstrakt handel helt til India, særlig med krydder og røkelse. De kom også i berøring med israelittene, som fortalte om en dronning av Saba, som reiste til Jerusalem for å gjøre den vise Salomos bekjentskap (1. Kongebok 10).

Området hadde bosetning allerede i steinalderen, og det var en blomstrende jernalderkultur. I Saba finnes fremdeles ruiner som vitner om deres bygningskunst, og innskrifter som har filologisk, religionshistorisk og kronologisk interesse. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk – én av flere gamle sørarabiske dialekter. Språket, som hadde et alfabet med 29 bokstaver, er en forløper til moderne sørarabisk, men det er fortsatt mange uavklarte problemer i forholdet mellom de to språksystemene.

Senere ble området underlagt Romerriket. Etter arabernes erobring på 600-tallet evt. opphørte kongedømmet Saba og ble, under vekslende islamske regimer, kalt Jemen.