Artikkelstart
Saba var et førislamsk oldtidsrike i Sør-Arabia, omtrent tilsvarende det tidligere (Nord-)Jemen. Hovedstad var Marib. Innbyggerne stod i livlig kontakt med omverdenen, særlig Etiopia, og drev en utstrakt handel helt til India, særlig med krydder og røkelse. De kom også i berøring med israelittene, som fortalte om en dronning av Saba, som reiste til Jerusalem for å gjøre den vise Salomos bekjentskap (1. Kongebok 10).
Området hadde bosetning allerede i steinalderen, og det var en blomstrende jernalderkultur. I Saba finnes fremdeles ruiner som vitner om deres bygningskunst, og innskrifter som har filologisk, religionshistorisk og kronologisk interesse. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk – én av flere gamle sørarabiske dialekter. Språket, som hadde et alfabet med 29 bokstaver, er en forløper til moderne sørarabisk, men det er fortsatt mange uavklarte problemer i forholdet mellom de to språksystemene.
Senere ble området underlagt Romerriket. Etter arabernes erobring på 600-tallet evt. opphørte kongedømmet Saba og ble, under vekslende islamske regimer, kalt Jemen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.