Manasse - bibelsk stamfar

Manasse er en karakter i fortellingen om Josef og hans liv i Egypt i første Mosebok, kapittel 37–50. Han presenteres som Josefs førstefødte sønn (første Mosebok 41,51).

Det gammelhebraiske navnet menasseh kommer av en språklig rot som kan bety «å gjøre at noe blir glemt». Bibelfortelleren lar Josef spille på denne betydningen når han kaller gutten Manasse fordi «Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»

Navnet Manasse tilskrives i alt fire ulike personer i bibellitteraturen.

Fortellingen

Fortellingen om Manasse, Josefs sønn, og hans yngre bror, Efraim, følger et fortellingsmønster i første Mosebok, nemlig at Gud, fedrene og fortelleren velger å favorisere den yngste av to eller flere brødre: Jakob velges fremfor Esau (første Mosebok, kapittel 25), Josef velges fremfor Ruben (første Krønikebok, kapittel 5). I første Mosebok, kapittel 48,8–20, fortelles det at Josefs far Jakob tar Josefs to sønner som sine egne. Men når han velsigner dem, legger han sin høyre (viktigste) hånd på Efraim (den yngste) og ikke på Manasse. Det hører med i dette bildet at Jakob i første Mosebok (35) fremstilles som stamfar for Israels tolv stammer, og at Efraim ellers i bibellitteraturen brukes som navn for Israel, det nordlige av de to gammelhebraiske kongedømmene som er omtalt i Den hebraiske bibelen. Fortellingene i første Mosebok styres av konvensjonell stamme-ideologi. Men de utfordrer altså denne ideologien idet leserens identifikasjonsfigurer fremstilles som særlig dyktige, listige, heldige eller utvalgte personer som overvinner sin familie-messige underordning og blir ledende figurer.

Mønsteret er ikke ulikt det man i strukturalistisk mytetolkning kaller en trickster, og som i norsk sammenheng finnes i en særlig profilert form i eventyrenes askeladden. I dette perspektivet er Manasse å forstå som en mindre heldig figur, ikke ulik de eldre brødrene til askeladden i de norske folkeeventyrene.

Stamfar

Til tross for hans underlegenhet overfor Efraim i Første Mosebok fremstilles Manasse likevel som opphav til en hel stamme i det gammelhebraiske Israel, både implisitt i første Mosebok (48) og uttrykkelig for eksempel i fjerde og femte Mosebok. I disse bøkene navngis stammer etter sine stamfedre, og Manasses stamme er nevnt flere ganger. Det er ikke mulig å finne en konsekvent fremstilling av et Israel som består av nøyaktig tolv stammer (tilsvarende Jakobs sønner) i disse bøkene. Manasse er kun et navn på en av flere stammer som oppfattes som relaterte. Men i Josvas bok, kapittel 14, regnes Manasses stamme uttrykkelig som en av Israels tolv stammer. På det punktet kan det synes som om Manasse regnes på linje med både Josef og Efraim, som altså i første Mosebok er henholdsvis hans far og hans yngre bror.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg