Ammonitter, oldtidsfolk som holdt til i høylandet øst for elven Jordan i jernalderen (ca 1200–500 fvt.). Kildene til kunnskap om ammonittene er, foruten Den hebraiske bibelen, arkeologiske funn og epigrafiske tekster.
Selve betegnelsen ammonitter stammer fra oversettelser av den hebraiske bibelteksten, der de omtales som "Ammons sønner (barn)". Ifølge fortellingen i 1 Mosebok 19, 30–38 fikk Abrahams nevø (eller bror) Lot en sønn med hver av sine to døtre. Den ene sønnen ble stamfar til moabittene, den andre, Ben-Ammi, ble stamfar til ammonittene. I følge bibeltekstene lå ammonittene stadig i krig med israelittene og omtales i svært nedsettende vendinger.
Epigrafiske tekster viser at ammonittene oppfattet seg som et eget folk, underlagt sin egen konge og sin egen gud. En inskripsjon på en liten bronseflaske fra 600-tallet fvt., funnet Tell Siran i Jordans hovedstad Amman, bruker for eksempel formuleringen "Ammons barns konge", en betegnelse på folket vi også finner i den hebraiske teksten i Jeremia 27,3. Dette er også en parallell til "Israels barn (bene Israel)", som var israelittenes betegnelse på seg selv. Assyriske kilder nevner ammonittene på 700-tallet fvt.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.