Peter Wessel Zapffe

Nasjonalbiblioteket. Begrenset gjenbruk

Peter Wessel Zapffe, norsk filosof, forfatter og fjellklatrer.

Han ble cand.jur. 1924, og dr.philos. på avhandlingen Om det tragiske 1941. Her forsøker han å vise hvor nødvendig det tragiske følger av menneskets lodd. Det særegne for mennesket er at det «forlanger moral av omverdenen og en god nok mening med det hele», mens «det vi kaller naturen hverken viser moral eller mening». Menneskene er derfor «kosmiske konsentrasjonsfanger»; «forgjengelighetens blinde lov er den felles fiende». Han har også vært opptatt av semantikk.

Zapffe skrev skuespillet Den fortapte sønn (1951), og utgav et større estetisk verk, Indføring i litterær dramaturgi (1961). Andre bøker er Vett og uvett. Stubber fra Troms og Nordland (sm.m. Einar K. Aas, 10. utg. 1976), Den logiske sandkasse (1966), Essays og epistler (1967), Barske Glæder (1969) og Lyksalig Pinsefest (1972; omkring kirkebrannen i Grue 1822). Skuespillet Hos doktor Wangel (1974) skrev han under pseudonymet Ib Henriksen. Også Spøk og alvor: epistler og leilighetsvers (1977).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.