Richard Eriksen, født i Oslo, norsk filosof og psykolog. Han var interessert i spiritisme og okkultisme (Det oversanselige, 1891, og andre skrifter), gikk i 1893 inn i Teosofisk samfunn, der han i en lengre periode inntok en ledende stilling. (Innledning til teosofi, 1908). I 1907 sluttet han seg til Rudolf Steiner som da var leder for Teosofisk Samfunn i Tyskland. I 1911 leverte han inn en avhandling, Jeget og tænkningen, for den filosofiske doktorgrad, men fikk den forkastet, noe som førte til strid om åndsfriheten ved Universitetet i Oslo. Han fikk i 1915 doktorgraden på en ny avhandling, Tænkningens psykologiske utviklingsbetingelser.

Eriksen ble påvirket av Rudolf Steiners kristne nyorientering av teosofien, noe blant annet boken Skjulte sider af mennesket og dets udvikling vitner om. Han fulgte Steiner over i Antroposofisk Selskap da dette ble grunnlagt som selvstendig enhet 1912–13, og han var med på stiftelsen av Vidargruppen, et norsk antroposofisk selskap, der han var formann i ett år. Senere var han aktiv innenfor den antroposofiske bevegelsen, ikke minst når det gjaldt spredningen av Steiners ideer på det sosiale området, tregreningslæren, gjennom foredrag og de to bøkene Social nyorientering og Den sociale krise i vor tid.

I 1925, samme år som Steiner døde, meldte Eriksen seg overraskende ut av Antroposofisk Selskap, og vendte seg i den følgende tid mot bevegelsen med sterk kritikk i foredrag og artikler. – Andre utgivelser, bl.a. Det religiøse problem (1920), Erotikk og livsanskuelse (1928), Faser og kriser i personlighetens utvikling (1932).

Les utdypende artikkel om Richard Eriksen i Norsk biografisk leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.