Guttorm Fløistad

Etter examen artium i 1949 begynte Fløistad på en en militær karriere. Han studerte først på Infanteriets befalsskole (1950–1951) og deretter på matematikk- og fysikklinjen ved Krigsskolen (1952–1954). Som offiser var han nestkommanderende i kompani og adjutant i 2. bataljon i Skjold i Troms.

Det fortelles at han tok med seg sine rekrutter i teateret og leste Baruch Spinoza for dem på frivakten. Filosofen Arne Næss, som var Fløistads lærer og senere kollega ved Universitetet i Oslo, har sagt: «Hvis jeg noen gang skulle komme i krig, ville jeg ha Guttorm Fløistad som overordnet. Hans syn ligger så langt opp til Gandhis lære som det går an å komme».

Etter avtjent plikttjeneste studerte han ved Freie Universität Berlin i 1956–1958 og gikk inn i filosofien på heltid. Han tok magistergraden i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1963 med avhandlingen Zum Problem des Verstehens. Ein Versuch über Wittgenstein und Heidegger, og studerte videre ved King’s College og University of London, hvor han i 1967 fikk ph.d.-graden på avhandlingen The problem of understanding in Spinoza’s Ethics.

Fløistad var vitenskapelig assistent for Arne Næss ved Universitetet i Oslo i 1962–1964, forskningsstipendiat ved British Council i 1964–1965 og universitetsstipendiat i Oslo i 1966–1971. I årene 1972–1975 var han dosent i filosofi ved Universitetet i Oslo, fra 1975 til 1997 virket han som professor i idéhistorie samme sted.

Fløistad har alltid vært en fengslende underviser, universitetslærer og foredragsholder. Han benytter seg bevisst av humor i sin undervisning og griper det vi i beste mening forstår med uttrykket edutainment – en kombinasjon av education (utdanning) og entertainment (underholdning). «Å møte mennesker uten humor er en etisk påkjenning», sier han.

Gjennom hele sitt yrkesaktive liv og senere har Fløistad drevet en utstrakt forfatter- og foredragsvirksomhet i både inn- og utland. Siden 1981 har han også vært redaktør for et tolvbinds internasjonalt bokverk om samfunnsfilosofi, Contemporary philosophy. Fra 1998 var han medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe.

Guttorm Fløistad har gjennom sin undervisning og sitt forfatterskap maktet å gjøre filosofien mer tilgjengelig for allmennheten. På sett og vis har han trukket filosofien nærmere menneskene og virkeligheten – og skapt en forståelse for kompleksiteten i det å være menneske.

Selv uttrykker Fløistad det slik: «Hvis jeg skal trekke sammen hva som har vært viktigst i mitt liv, så må det bli møtet med mennesker. Jeg ble tidlig klar over at jeg ikke kunne sitte på mitt kontor og skrive spesialartikler for noen få intellektuelle. Derfor begynte jeg å reise for å fortelle. Store deler av den moderne filosofi og vitenskap er deskriptiv; den tar ikke standpunkt. Dante sier det slik: ’Det varmeste stedet i helvete er reservert for den som i moralske krisetider forholder seg nøytral.’ – Dette kan gi noen og enhver noe å filosofere over».

• Spinozas etikk. Systematisk rekonstruksjon (sammen med Arne Næss, 1963)
• Heidegger. En innføring i hans filosofi, 1968
• Peter Wessel Zapffe. Utvalg og innledning av G. Fløistad, 1969
• Kritiske forståelsesformer. Et essay om filosofi og samfunn, 1969
• red. Contemporary philosophy. A new survey, 12 bind., Dordrecht 1981–2015
• Filosofi og vitenskap fra renessansen til vår egen tid, 1983
• Gamle bøker og bokbind, 1987
• Peter Wessel Zapffe. En introduksjon, 1989
• Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk, 1991 (2. utg. 1998)
• Om å kunne mer enn man kan. Ledelse, verdiformidling og kunnskapskrav i skolen, 1996

• filosofi
• idéhistorie