meningen med livet

Modellen til Tenkeren ble laget i 1880, skulpturen i 1901.
Av .

«Hva er meningen med livet?» er et grunnleggende filosofisk spørsmål som grovt sett handler om betydningen av ens egen eksistens.

Betydningen av spørsmålet

Spørsmålet har fått relativt lite oppmerksomhet i den moderne filosofiens historie. Grunnen til dette er blant annet at spørsmålet har blitt ansett som misforstått eller altfor uklart. Dette var særlig tilfellet i den empiristiske tradisjonen som dominerte analytisk filosofi i store deler av det 20. århundret. Spørsmålet har blitt anklaget for å være misforstått fordi det har blitt hevdet at mening kun er en egenskap ved språklige uttrykk. Ut fra denne tanken er mening det samme som betydningen til et ord eller en setning. Vi kan altså spørre om meningen til ordet livet, men det er misforstått å spørre om betydningen til selve livet. Spørsmålet har også blitt anklaget for å være misvisende gjennom å være basert på en falsk forutsetning om at det faktisk finnes en mening med livet.

De siste tiårene har imidlertid sett en økt interesse for spørsmålet. Det er nå vanlig å mene at ordet mening kan brukes på flere andre måter enn bare å handle om ords betydning. Dette gjør at spørsmålet kan forstås på flere ulike måter som utgjør genuine og viktige filosofiske spørsmål. Avhengig av hva vi legger i ordet mening, kan spørsmålet om meningen med livet dreie seg om hva som er formålet med livet, hvordan livet kan være forståelig gjennom at delene henger sammen og utgjør en enhetlig fortelling, eller hvordan ens liv kan være av betydning i den forstand at det har verdi og utgjør en forskjell. Betydningen av spørsmålet kan også variere med hva vi mener med og er opptatt av når vi bruker ordet livet. Ordet kan for eksempel referere til mitt individuelle liv, til menneskers liv eller til alt bevisst eller biologisk liv.

Meningen med livet

Mahatma Gandhi (1869-1948) var en indisk folkeleder. Flere ganger ble han satt i fengsel etter konflikter med de britiske myndigheter som leder for uavhengighetsbevegelsen. Han forsøkte å hindre delingen av India i en muslimsk og en hinduistisk stat. Gandhi kjempet for å få India og Pakistan til å ordne sine tvister i minnelighet, blant annet med faste som politisk middel. Han ble myrdet i 1948 av en fanatisk hindu-nasjonalist
Mahatma Gandhi
Av /NTB Scanpix.

Innenfor nyere filosofi er det blitt vanlig å skille mellom spørsmålet om meningen med livet og spørsmålet om mening i livet. Det første spørsmålet handler om livet har et eksternt formål, mens det andre spørsmålet handler om ens liv kan være verdifullt og gi grunner til å fortsette å leve. I slike tilfeller snakker man også om meningsfullhet som en type verdi man kan ha i livet sitt.

En ting man kan være opptatt av når man spør om meningen med livet, er altså om ens eget eller menneskers liv har et formål eller poeng. Livet vil være meningsløst i den forstand dersom det mangler et formål, eller uten at det inngår i en større sammenheng.

Opp gjennom historien har religioner vært særlig opptatt av å gi mennesker et slikt formål eller en rolle i en kosmisk orden. Innen religion har man ofte appellert til en overnaturlig Gud som har skapt mennesket med et formål innenfor en helhetlig plan. Man kan likevel tvile på om det å bli skapt med et overordnet formål er nok for å oppnå et meningsfullt liv. Enkelte mennesker blir skapt av sine foreldre innenfor en plan og et overordnet forhold. For eksempel kan vi tenke oss barn som blir skapt kun med det formål å hjelpe til på familiegården. Slike liv vil imidlertid ikke slå oss som mer meningsfulle enn menneskeliv som blir til ved en tilfeldighet. Dersom det å være skapt av Gud skal kunne gi en verdifull type mening til livene våre, så må det noe mer til. Man kan her mene at våre liv får en verdifull type mening gjennom å inngå i en plan som i seg selv er verdifull. Innenfor mange religioner er imidlertid denne planen ikke forståelig for mennesker, noe som ser ut til å medføre at vi heller ikke kan vite hvordan livene våre kan være meningsfulle.

Et vitenskapelig verdensbilde der jorden og menneskers eksistens er et resultat av tilfeldigheter eller formålsløse krefter, kan virke å true en slik mening med livet der vi er skapt for å inngå i en verdifull orden. Enkelte filosofer, som Friedrich Nietzsche (1844–1900) og Albert Camus (1913–1960), mente dette medfører en risiko for eksistensiell nihilisme, der livet og verdiene som styrer det, fremstår som meningsløse eller absurde. Andre filosofer, som Jean-Paul Sartre (1905–1980), har derimot tenkt at livet kan forstås som meningsfullt gjennom formål som ikke er bestemt for oss utenfra, men som i stedet er valgt av oss selv. Den teleologiske naturoppfatningen vi finner hos Aristoteles (384–322 fvt.), gir også et rammeverk for å tenke at mennesket har en iboende funksjon i kraft av å være den typen vesen vi er, uten at vi trenger å appellere til noen form for guddommelighet.

Mening i livet

Albert Einstein var en fysiker som regnes som en av historiens største vitenskapspersoner, og som er særlig kjent for relativitetsteorien. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1921.

Av /KF-arkiv ※.

Mange som jobber med meningsfullhet i dag, tenker at vi kan ha mening i livene våre uten at det trenger å være noe spesielt formål eller mening med livet. I denne tradisjonen er meningsfullhet å forstå som en verdi vi kan oppnå i livene våre. Vi pleier blant annet å tenke på enkelte liv som meningsfulle gjennom deres virke, for eksempel livene til Mahatma Gandhi eller Albert Einstein. På den andre siden er det vanlig å tenke at et liv som bare består av å se repriser av dårlige komedier, ikke utgjør et meningsfullt liv.

Det finnes ulike konkurrerende teorier om hva slags verdi meningsfullhet er. På den ene siden finnes subjektivistiske teorier, som forstår meningsfullhet som en subjektiv opplevelse som er identisk med eller beslektet med tilfredsstillelse. Dette ser ut til å innebære at livet til personen som bare bruker livet sitt til tv-komedier, kan være like meningsfullt eller mer meningsfullt enn Gandhis liv, så lenge denne personen opplever like mye eller mer tilfredstillelse enn det Gandhi gjorde. En slik konklusjon kan virke som et problematisk aspekt ved subjektivismen.

På den andre siden finnes objektivistiske teorier som forstår liv som meningsfulle i den grad livene frembringer eller uttrykker objektivt verdifulle ting. Et liv kan for eksempel være meningsfullt i den grad personen utøver sine evner, skaper kunst, bidrar til ny kunnskap eller gjør godt for andre mennesker. Disse livene kan forstås som meningsfulle fordi de er av betydning. Et mulig problem for denne typen teori er at det ikke er klart at vi vil tenke på et liv som frembringer noe verdifullt mot sin vilje og uten glede, som meningsfullt.

Det er imidlertid også mulig å kombinere disse teoriene og kreve at mening oppnås gjennom å skape objektiv verdi samtidig som man også gjør dette helhjertet og med glede eller lidenskap. Dette synet er særlig utviklet av den amerikanske filosofen Susan Wolf (født 1952). Et generelt problem ved objektivistiske og blandede teorier er at i et kosmisk perspektiv virker den objektive betydningen av et menneskes liv og deres bedrifter å være forsvinnende liten.

Andre teorier fokuserer ikke på verdien liv kan frembringe, men på om en persons liv har en koherent struktur. For eksempel vil en periode av livet der ens planer ble tilsidesatt på grunn av rusavhengighet, bli forstått som en meningsløs periode av livet, og livet som helhet kan bli gjort mindre meningsfullt av en slik periode. På den andre siden kan meningsfullheten i livet reddes dersom en slik episode ender opp med å gi en oppvåkning og en ny retning til livet. Hvorvidt noe er meningsfullt, vil altså avhenge av konteksten mellom livets deler og helheten man ender opp med.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Susan Wolf, 2010. Meaning in Life and Why it Matters.
  • Thaddeus Metz, 2014. Meaning in Life
  • Einar Duenger Bøhn, 2019. Meningen med livet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg