verdens lengste elver

Nilens betydning som både ferdselsåre og for tilgangen på vann til landbruk har hatt stor påvirkning på befolkningsmønsteret i området elva renner gjennom. Her er nedre Nilen, Nildeltaet og utløpet i Middelhavet sett fra verdensrommet om natten, der elektriske lys tydelig viser hvordan elva har skapt muligheter for bosetting.

Bosetting langs Nilen, Egypt

NASA.

Lisens: CC BY NC 2.0

Nedbørfeltet til Amazonas-elven omfatter Amazonas-regionen med verdens største areal av tropisk regnskog og fuktig tropeskog.

Regnskog i Brasil

Av iStockphoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Verdens lengste elv er vanligvis regnet for å være Nilen (cirka 6700 km), som drenerer omtrent 10 prosent av Afrikas landareal. Amazonas (cirka 6300 km) i Sør-Amerika har verdens absolutt største nedbørsfelt (dobbelt så stort som Nilens) og vassdraget har verdens høyeste vannføring, og noen kilder oppgir også Amazonas til å være verdens lengste elv.

Elvens lengde

Lengden til en elv måles langs elven fra det stedet elven renner ut i havet (munningen) til det punktet i elvens nedbørsfelt som er lengst borte fra munningen (kilden). Lengden måles normalt langs midtlinjen i elven gjennom alle svinger og innsjøer.

Elvens nedbørsfelt er området der nedbøren som faller har avrenning til det samme vassdraget og renner ut i havet gjennom den samme elvemunningen. Den totale elvelengden med alle forgreininger i et nedbørsfelt vil være større enn det som oppgis som elvens lengste lengde. Vanligvis vil den totale elvelengden øke jo større nedbørsfeltet er, men også topografi og geologiske forhold avgjør hvor forgreinet et vassdrag blir.

Måling

Selv med svært detaljerte kart kan det være vanskelig å måle den eksakte lengden på en elv.

«Konkurransen» mellom Nilen og Amazonas er et godt eksempel på dette. I hovedsak dreier dette seg om hvilke sidevassdrag som regnes som en del av vassdraget, og usikkerheter rundt punktet som ligger lengst fra elvens munning avhengig av hvilke sidevassdrag man inkluderer.

I tillegg er det slik at kystlinjer forandrer seg over tid, noe som kan ha betydning for hvilket punkt som regnes som elvens munning. Kystlinjen kan bygges ut ved hjelp av sedimentene som transporteres av elven selv, eller kysten kan eroderes av bølgene fra havet. På elvedeltaet er det også vanlig at elven deler seg i flere elveløp, og elven ha flere punkter der den møter havet.

Mellom kilden og munningen samles små elveløp gradvis sammen og danner større elveløp. Mange steder på veien deler elven seg i flere løp, og over tid vil størrelsen på svingene i elven forandre seg. For eksempel vil en meandrerende elv lage stadig større svinger helt til svingen avsnøres og danner er kroksjø. På den måten blir meanderelven i et slikt område gradvis lenger til den plutselig reduseres i lengde.

Variasjoner i målemetoder, hvor detaljerte kart man har, og hvor hurtig landskapet forandrer seg gjør det også vanskelig å direkte sammenligne lengden på elver i ulike deler av verden. Rekkefølgen på verdens lengste elver og den absolutte lengden på dem vil derfor kunne variere mellom ulike kilder og oppslagsverk. Rekkefølgen, nedbørsfeltene og tallene i tabellen under kan derfor avvike fra andre oppslagsverk.

Elv	Verdensdel	Lengde i km	Nedbørsfelt km²	Middelvannføring m³/sek
1. Nilen	Afrika	6700	2 900 000	3120
2. Amazonas-Apurímac	Sør-Amerika	6400	6 000 000	100 000–120 000
3. Chang Jiang (Yangtze)	Asia	6300	1 959 000	34 000
4. Mississippi–Missouri	Nord-Amerika	5970	3 221 000	17 000
5. Huang He	Asia	5464	752 000	3 285
6. Ob–Irtysj	Asia	5410	2 975 000	15 600
7. Jenisej–Selenga	Asia	5200	2 000 000	17 000
8. Kongo (Zaïre)	Afrika	4670	3 400 000	41 000
9. Amur–Argun (Heilong Jiang)	Asia	4510	1 900 000	12 400
10. Mekong (Me Nam Kong)	Asia	4500	795 000	11 000
11. Lena	Asia	4400	2 500 000	16 300
12. Mackenzie–Slave River	Nord-Amerika	4250	1 805 200	11 300
13. Niger	Afrika	4160	2 100 000	11 750
14. La Plata–Paraná	Sør-Amerika	3700	2 340 000	27 500
15. Volga	Europa	3685	1 380 000	8 000
16. Murray–Darling	Oseania	3490	1 059 000	400
17. Rio Madeira–Mamoré	Sør-Amerika	3350	1 200 000	15 000
18. Juruá	Sør-Amerika	3283	-¹	-
19. Purus	Sør-Amerika	3200	-¹	-
20. Yukon River	Nord-Amerika	3185	55 000	-
21. Indus	Asia	3180	1 100 000	-
22. Saint Lawrence River	Nord-Amerika	3058	839 200	10 200
23. Syr-Darja – Naryn	Asia	3012	462 000	-
24. Rio Grande del Norte	Nord-Amerika	3000	445 000	-
25. Brahmaputra	Asia	2900	670 000	-
26. Donau	Europa	2850	816 000	7 000
27. Zambezi	Afrika	2660	1 330 000	7 000
28. Nelson River–Saskatchewan	Nord-Amerika	2575	892 000	-
29. Ural	Europa/Asia	2534	220 000	-
30. Ganges	Asia	2510	1 125 000	-
31. Colorado River	Nord-Amerika	2320	637 000	-
32. Dnepr	Europa	2201	504 000	-
33. Don	Europa	2000	425 000	-

^{¹Del av Amazonas' nedbørfelt}

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

28. mars 2019 skrev Bjørn Ronold

Hei på dere, nå sitter 7A på Kvernevik skole, og ser seg kloke på tabellen over verdens lengste elver, vi fikk nesten hjertet i halsen da vi så at Donau, står oppført to ganger ;.) Nå har vi også hatt en grundig samtale om kildekritikk, og at det strides om hva som er verdens lengste elv, Nilen eller Amazonas, dere mener Amazonas, Wikipedia Nilen. Så da så, ha en fin dag, hilsen klasse 7A Kvernevik skole.

28. mars 2019 svarte Guro Djupvik

Hei 7A! Så hyggelig med en hilsen fra dere. Takk for at dere er kritiske til informasjon dere leser på nett, det er veldig viktig. Vi skal nå sette våre fageksperter i arbeid for å sjekke om det kan ha kommet feil inn i vår artikkel, utover at Donau står to ganger. Takk for hjelpa! Ha en fin dag dere også, vennlig hilsen Guro i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Naturgeografi

Karianne Lilleøren

Førstelektor i naturgeografi, Universitetet i Oslo