Rafael Kubelík

Faktaboks

Rafael Kubelík

Rafael Jeroným Kubelík

Uttale
kˈubelík
Født
29. juni 1914, Býchory, Tsjekkia (dav. Østerrike-Ungarn)
Død
11. august 1996, Kastanienbaum, Sveits

Artikkelstart

Rafael Kubelík var en tsjekkisk dirigent som regnes som en av de betydeligste i sin generasjon. Kubelík huskes særlig som sjefdirigent for Bayerischer Rundfunk-orkesteret i München og som gjestedirigent ved verdens ledende orkestre og operahus.

Bakgrunn og utdannelse

Kubelíks far var den kjente tsjekkiske fiolinisten og komponisten Jan Kubelík. Moren Anna Marie hadde adelig bakgrunn. Kubelík lærte å spille fiolin av sin far og fikk også pianotimer.

Kubelík ble tatt opp ved konservatoriet i Praha som 14-åring i 1928. Her hadde han både fiolin og piano som instrument og tok timer i komposisjon og direksjon.

Da han ble uteksaminert i 1933 fremførte han den virtuose fiolinkonsert nr. 1 av Nicolo Paganini. I 1935 var han med som pianist på en av farens USA-turneer.

Karriere

Kubelík skaffet seg sine første erfaringer som gjestedirigent ved Tsjekkisk Filharmonisk Orkester fra 1934. Sjefdirigent Václav Talich lot Kubelík lede orkesteret på turneer til Storbritannia i 1937 og 1938. Han assisterte Bruno Walter ved oppsetningen av Don Giovanni av Wolfgang Amadeus Mozart ved Festspillene i Salzburg i 1937.

Kubelík ble i 1939 engasjert som musikksjef ved operaen i Brno, men måtte slutte i 1941 på grunn av de tyske okkupantenes inngripen under andre verdenskrig. Han tok i mot stillingen som sjefdrigent for Tsjekkisk Filharmonisk Orkester fra 1942, men var motstander av nazi-diktaturet og gikk i dekning det siste krigsåret.

I mai 1945 ledet Kubelík Tsjekkisk Filharmonisk Orkester i de første konsertene etter frigjøringen. I 1946 var han og orkesteret sentrale i etableringen av «vårfestspillene» i Praha.

Etter kommunistenes maktovertakelse i 1948 ble han engasjert av Bruno Walter som turnédirigent ved festspillene i Glyndebourne. Her hoppet han av. Han erklærte seg som sterk motstander av ettpartistaten, men fikk i årenes løp flere tilbud om å vendte tilbake til gode stillinger i det daværende Tsjekkoslovakia.

Kubelík gjestet ved Chicago Symfoniorkester i 1949 og ble sjefdirigent fra 1950. Kubelík ønsket å gi atskillig ny musikk og benytte yngre amerikanske krefter, blant annet svarte musikere og sangere. Dette gjorde at han kom på kant med styret. Han gikk av allerede i 1953, men forble en populær gjestedirigent ved orkesteret helt til 1991.

I 1954 gjorde han stor suksess med Kát’a Kabanová av Leoš Janáček, som da var sjeldent repertoar, ved Sadler’s Wells-operaen i London (den senere English National Opera). Dette var medvirkende til at han i 1955–1958 var engasjert som kunstnerisk leder for Covent Garden-operaen. Hans første oppgave her var Den solgte brud av landsmannen Bedřich Smetana. I juni 1957 ledet han Trojanerne av Hector Berlioz, som da ble gitt for første gang i sin helhet i Storbritannia.

Et viktig kapittel i Kubelíks karriere er de 18 årene som sjefdirigent for Bayerischer Rundfunk-orkesteret i München i 1961–1979. Her ble han kjent for sine uvanlige konsertprogrammer hvor han ofte tematiserte en komponist eller en sjanger. Han dirigerte ellers et bredt repertoar av de tysk-østerrikske klassikerne, fra Wolfgang Amadeus Mozart via Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms til Richard Strauss og Hans Pfitzner, foruten symfoniene til Anton Bruckner og Gustav Mahler. Han ledet orkesteret i atskillig tsjekkisk musikk og i nyere verker. Han gjorde mange plateinnspillinger med orkesteret.

Kubelík ble en ettertraktet gjestedirigent og gjestet blant annet Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam, Wienerfilharmonien, Boston Symfoniorkester og Israel Filharmoniske Orkester, foruten Berlinfilharmonien og flere andre tyske orkestre. Tidlig på 1970-tallet gjorde han plateinnspillinger av Ludwig van Beethovens ni symfonier med ni forskjellige symfoniorkestre.

Kubelík fremførte ofte nyere musikk. Blant hans uroppførelser er Die Jakobsleiter av Arnold Schönberg, Sechs Monologe aus «Jedermann» av Frank Martin og Karl Amadeus Hartmanns symfoni nr. 8.

I 1972 ble Kubelík hentet til stillingen som musikksjef ved Metropolitanoperaen i New York av den nyutnevnte operasjefen Göran Gentele. Hans første forestilling var Trojanerne av Hector Berlioz, som var Metropolitans første oppsetning av dette verket. Men Gentele omkom i en bilulykke før han tiltrådte og Kubelík fant seg ikke til rette. Han overlot stillingen etter seks måneder til sin assistent James Levine.

Kubelík ble etter hvert plaget av gikt. Fra midten av 1980-tallet viet han seg derfor til komposisjon og dirigerte kun sporadisk. I 1990, etter 42 år i eksil, vendte han tilbake til Tsjekkia som gjestedirigent for Tsjekkisk Filharmonisk Orkester.

Dirigentstil

Kubelík var en populær dirigent blant musikerne, og han var som oftest fleksibel og konstruktiv i samarbeidet med de mange orkestrene han ledet. Han søkte en varm og vakker klang, med en suveren balanse mellom gruppene i orkesteret, kvaliteter som gjerne ble tilskrevet hans bakgrunn i tsjekkisk tradisjon.

Hans tolkninger tenderte mot det lyriske, av og til litt på bekostning av rytme og fremdrift, men samtidig med friske, musikantiske kvaliteter og uten at helheten gikk tapt.

Komposisjoner

Kubelík komponerte blant annet fem operaer, tre symfonier, korverker, konserter og kammermusikk. Stilen har vært karakterisert som nyromantisk og tilgjengelig, men verkene har stort sett ikke funnet sin plass på repertoaret.

Innspillinger

Kubelík gjorde mange grammofoninnspillinger, hovedsakelig for selskapet Deutsche Grammophon, men også for selskapene Mercury, Decca og EMI. Hva angår Ludwig van Beethoven, Robert Schumann og Johannes Brahms, spilte han inn alle symfoniene deres to ganger.

Kubelík spilte inn samtlige symfonier av Antonín Dvořák og Gustav Mahler, foruten atskillig tsjekkisk orkestermusikk. Han spilte inn orkestersuiten Mitt fedreland av Bedřich Smetana, et favorittverk, seks ganger. Han ledet innspillinger av flere store og til dels sjeldent oppførte verker, blant annet Stabat Mater av Antonín Dvořák, Glagolitisk messe av Leoš Janáček og Gurrelieder av Arnold Schönberg.

Blant operainnspillingene bør nevnes Jegerbruden og Oberon av Carl Maria von Weber, Lohengrin av Richard Wagner og Rigoletto av Giuseppe Verdi. Han gjorde kritikerroste innspillinger av de sjeldent oppførte operaene Palestrina av Hans Pfitzner og Mathis der Maler av Paul Hindemith. Tilgjengelig er også en kritikerrost radiosending av Mestersangerne i Nürnberg, som ble gjort i München ved verkets 100-års jubileum i 1968.

Familie

Han var gift med den tsjekkiske fiolinistinnen Ludmila Bertlóva. Etter at hun omkom i en bilulykke i 1961, giftet han seg med den australske sopranen Elsie Morison, som han også hadde et musikalsk samarbeid med.

Kubelík ble sveitsisk statsborger i 1967.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg