Ivo Andrić

Faktaboks

Ivo Andrić
uttale:
ˈandrić
født:
10. oktober 1892, Travnik, Østerrike-Ungarn (i dag i Bosnia-Hercegovina)
død:
13. mars 1975, Beograd, Jugoslavia (i dag i Serbia)

Ivo Andrić

Av /KF-arkiv ※.
Av /Tanja Kragujević.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ivo Andrić var en jugoslavisk forfatter fra Bosnia- Hercegovina. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1961.

Biografi

Andrić vokste opp i Višegrad i dagens Bosnia-Hercegovina, som da var en del av Østerrike-Ungarn, og gikk på gymnaset i Sarajevo. Han sluttet seg til den jugoslavisk-nasjonalistiske bevegelsen, og ble under første verdenskrig holdt fengslet i nesten ett år av de østerriksk-ungarske myndighetene. Han studerte filologi i Zagreb, Kraków og Wien og tok doktorgraden i Graz i 1924.

I årene 1921–1941 virket han som diplomat i flere europeiske hovedsteder. Etter andre verdenskrig var han en tid parlamentsmedlem.

Forfatterskap

Andrić debuterte som forfatter etter første verdenskrig med to samlinger reflekterende prosadikt, Ex Ponto (norsk oversettelse 1989) og Uro. Allerede hans første novelle, Alija Djerzelez' reise (1920), vakte stor oppsikt, og i årene 1924–1936 utgav han tre novellesamlinger. Under andre verdenskrig levde Andrić tilbaketrukket i Beograd, men i 1945 kom slag i slag de tre store romanene Broen over Drina (norsk oversettelse 1960), Travnik-krøniken (norsk oversettelse Konsulene, 1962) og Frøkenen. Hans fjerde roman, Den forbannede gården (norsk oversettelse 1972), utkom i 1954.

Etter krigen utgav han dessuten fem novellesamlinger og en rekke litterære essays. En novellesamling og en ufullført roman utkom posthumt i 1976. To novellesamlinger er oversatt til norsk (1990 og 1993).

Andrić bygger på muntlig fortellertradisjon, hans stil er klar og presis. I nesten alle sine verker skildrer han Bosnia med dets fargerike historie og særpregede folkeliv. Blandingen av forskjellige folk og religioner (muslimer, gresk-ortodokse, katolikker og jøder) gjør Bosnia til «hatets land», hvor menneskene lever «mellom to verdener», den vesteuropeiske og den orientalske. Med utgangspunkt i historiske legender og fremmedartede miljøer tar Andrić opp vesentlige eksistensielle problemer og gir et bilde av det moderne menneskes skjebne.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1961 med følgende begrunnelse: «for the epic force with which he has traced themes and depicted human destinies drawn from the history of his country».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg