Faktaboks

Millicent Fawcett
Millicent Garrett Fawcett
Uttale
fˈå:sit
Født
11. juni 1847, Aldeburgh, Storbritania
Død
5. august 1929
Levetid - kommentar
Bloomsbury, London, Storbritania
Millicent Fawcett
Suffrage Alliance Congress
Suffrage Alliance Congress i London i 1909. Fawcett sitter som nummer fire fra venstre på første rad. Norske Fredrikke Marie Qvam sitter som nummer to fra høyre, og hennes datter Louise Qvam står som nummer to fra venstre på bakerste rad, halvveis skjult.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0
Millicent Fawcett
Statue av Millicent Fawcett i London. Slagordet «Courage calls to courage everywhere» («mot krever mot overalt») kommer fra en tale hun holdt.

Millicent Fawcett var en britisk feminist og forfatter som i over førti år arbeidet for kvinners stemmerett i Storbritannia. Hun var en leder for The National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS) – den største unionen av stemmerettsforeninger i den britiske kvinnestemmerettsbevegelsen.

Oppvekst og tidlig voksenliv

Millicent Fawcett ble født inn i en velstående middelklassefamilie som nummer sju av ti barn. Faren, Newson Garret, var skipsreder og en politisk radikaler som støttet døtrenes rett til utdanning. 12 år gammel ble hun og storesøsteren Elizabeth sendt til London for å studere på en privat internatskole i Blackheath. Søsteren Elizabeth Garrett Anderson studerte medisin og ble etter hvert Storbritannias første kvinnelige lege.

I London hørte den 19 år gamle Fawcett en tale av den radikale parlamentarikeren John Stuart Mill, som var en tidlig talsmann for kvinners stemmerett. Talen gjorde sterkt inntrykk på henne, og inspirerte henne til å engasjere seg i stemmerettsarbeidet. Hun ble sammen med aktivisten Henry Fawcett, en radikal politiker og professor i politisk økonomi på Cambridge-universitetet, som hun giftet seg med i 1867. Ektemannen var blind etter en skyteulykke. Fawcett ble hans sekretær og hjalp ham med å håndtere hverdagslige utfordringer, mens han på sin side var aktiv i stemmerettarbeidet og støttet hennes arbeid for kvinners rettigheter. I 1868 fikk paret en datter.

Politisk arbeid

I 1867 ble Fawcett med i den første stemmerettskomiteen og arbeidet for ratifiseringen av Married Women's Property Act (gifte kvinners rett til eiendom og arv). Hun skrev boken Political Economy for beginners (1870), som ble utgitt i over ti opplag og brukt i over 40 år. Fawcetts evne til å forenkle komplekse argumenter viste seg å være nyttig i stemmerettsarbeidet. I tillegg var hun en god taler.

Fawcett definerte seg som en del av den moderate fløyen i den britiske stemmerettsbevegelsen som kalte seg suffragister, i motsetning til de mer radikale suffragettene. Fawcett var også opptatt av kvinners rett til høyere utdanning, og i 1871 var hun medgrunnlegger av Newnham College, Cambridge, som var en av de første kvinneuniversitetene i Storbritannia.

I 1884 ble ektemannen syk og døde samme år av pleuritt, noe som kom som et sjokk på Fawcett, som da var 38 år gammel. Etter hans død engasjerte hun seg enda mer i kvinnebevegelsens arbeid og i offentlig politikk. Hun var medlem av Liberal-Unionistene i perioden 1887–1903, og ble etter hvert en nasjonalpolitisk størrelse.

Suffragistleder

I 1897 ble Fawcett president i The National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS) – en demokratisk og ikke-militant union av stemmerettsforeninger. De var også kjent som suffragistene. Målet var å kjempe for kvinners stemmerett med fredelige og lovlige virkemidler, å jobbe for å få gjennomslag for lovforslag i Parlamentet og drive med aktiv folkeopplysning. Unionen hadde på det tidspunkt bare seks tilknyttede foreninger, men innen 1905 var tallet vokst til 305.

I 1901, under den sørafrikanske krigen (den andre boerkrigen), ble Fawcett med i en kommisjon utpekt av den britiske regjering som skulle undersøke konsentrasjonsleirene som brukt i boerkrigene i Sør-Afrika. Dette var første gang en kvinne fikk et slikt verv, noe som igjen styrket hennes innflytelse i kampen for kvinnestemmeretten.

I 1905 måtte Fawcett tåle at offentligheten forvekslet suffragistene med de mer militante suffragettene, ledet av Emmeline Pankhurst og datteren Christabel Pankhurst. Fawcett hadde ikke sympati for sistnevntes bruk av voldelige virkemidler, hennes syn var at bevegelsen heller burde prøve å «vinne hjerter og sinn» for stemmerettssaken, noe hun tvilte på kunne skje gjennom vold og trusler. I 1912 kom det til et fullt brudd mellom suffragettene og suffragistene, idet suffragettene begynte å ta i bruk mer aggressive virkemidler, som for eksempel bombeangrep. Senere skulle Fawcett si at dette var «den vanskeligste perioden i mine førti i år med stemmerettsarbeid».

I 1918 ga «The Representation of the People Act» alle kvinner over 30 år med et minimumskrav om eiendom lov til å stemme. Samme lovverk ga alle menn over 21 år stemmerett, men det var likevel et gjennombrudd i kvinnestemmerettsarbeidet.

I tillegg til å skrive Political Economy for Beginners (1870; 9. utgave 1904), skrev Fawcett flere bøker om kjente kvinner, blant annet Life of Queen Victoria (1895) og Josephine Butler (1927), og flere om kvinnestemmerettskampen, for eksempel Women's Suffrage (1912) og Women's Victory and After (1918).

I 1919, da hun var 72 år gammel, trakk hun seg tilbake fra aktivt lederskap i kvinnestemmerettsunionen, som var blitt omdøpt til National Union for Equal Citizenship. I 1925 fikk hun ordenen «Dame of the British Empire».

I 1928 opplevde Fawcett at «Equal Franchise Act» ble vedtatt. Lovendringen ga alle kvinner i Storbritannia over 21 år stemmerett, uavhengig av eiendomsmessig kvalifisering. Endringen var godt hjulpet av hennes effektive korridorpolitikk. Året etter døde hun.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg