suffragetter

Christabel Pankhurst i hvit kjole og akademisk kappe under en suffragette-markering i 1911. Pankhurst går under fanen «690 IMPRISONMENTS TO WIN FREEDOM FOR WOMEN». Bildet er fra et postkort.
Suffragette markering av . Falt i det fri (Public domain)
En suffragette blir arrestert i London, 1910-1915.
Suffragette av /The Library of Congress. Falt i det fri (Public domain)

Suffragetter er en betegnelse på de mest radikale forkjemperne for kvinnenes stemmerett i Storbritannia. Deres viktigste organisasjon var Women's Social and Political Union (WSPU), stiftet av Emmeline Pankhurst og hennes døtre i 1903. WSPU tok i bruk svært uortodokse midler og metoder for å oppnå oppmerksomhet, de forstod å benytte seg av massemedia og skapte stor blest om kampen langt utenfor Storbritannia.

Faktaboks

Uttale

sufrasjˈett

Etymologi

engelsk suffragette, av suffrage 'stemmerett'

Medlemmene fikk av pressen betegnelsen suffragetter, i motsetning til kvinner fra den tradisjonelle kvinnestemmerettsbevegelsen, som ble kalt suffragister.

WSPU arrangerte en rekke dramatiske demonstrasjoner i gatene og på valgmøter og gjorde utallige forsøk på å komme inn i Parlamentet for å få politikerne i tale. De knuste ruter og satte fyr på tomme hus og fabrikkbygninger, men den mest dramatiske hendelsen fant sted under Derby-løpene i 1913, da en suffragette kastet seg foran kongens hest og ble drept.

Metodene deres ble møtt med harde mottiltak fra politi og myndigheter. Mange hundre kvinner ble arrestert, de mest aktive, som Pankhurst-familien, opptil 20 ganger. Som protest satte de i gang organisert sultestreik i fengselet. Etter gjentatte mislykkede forsøk på tvangsfôring, ble det i 1913 innført en lov som gav adgang til å slippe fangene ut når de var blitt utmattet av sult og tørst, og arrestere dem på nytt når de var kommet til krefter igjen («katt-og-mus-loven»).

I de siste par årene før den første verdenskrig tok suffragettene i økende grad i bruk alvorlig terror i kampen. Først og fremst Christabel Pankhurst og hennes tilhengere gikk inn for en slik linje, og dette førte til splittelser. I 1912 brøt en av de gamle lederne, Pethick Lawrence, med den radikale fløyen, og samme år kom det til åpent brudd med Sylvia Pankhurst og hennes føderasjon av arbeiderkvinner på Londons østkant.

Da første verdenskrig brøt ut, ble de fleste suffragettene opptatt av nasjonens stilling, og de spilte en viktig rolle når det gjaldt å rekruttere frivillige. I 1918 fikk kvinner over 30 år stemmerett, og bevegelsen hadde utspilt sin rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg