Belojarsk
Russland ligger helt i tet i utviklingen av hurtigreaktorer. Her er BN-800-reaktoren ved Belojarsk kraftverk i Sverdlovsk oblast øst for Uralfjellene.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

BN-800 er en russisk, hurtig formeringsreaktor som bruker flytende natrium som kjølemiddel. Reaktoren er (2020) den eneste formeringsreaktoren i verden som er i kommersiell drift.

BN-800 er siste generasjon av russiske formeringsreaktorer. En første versjon av denne reaktoren er installert i Belojarsk kjernekraftverk og kom i full produksjon i august 2016. Den termisk ytelsen er oppgitt til 2100 MW, som gir cirka 800 MW elektrisk energi.

I 2009 ble det inngått en avtale med Kina om å bygge en tilsvarende reaktor ved byen Sanming i Fujian-provinsen, men disse planene er nå skjøvet til side til fordel for Kinas egen formeringsreaktor, CFR-600, som er ventet å komme i drift i 2024.

Neste skritt i utviklingen av russiske, hurtige formeringsreaktorer vil være BN-1200. Denne reaktoren utvikles av OKBM Afrikantov og vil ha en ytelse på rundt 1200 MWe. Byggearbeidet var opprinnelig planlagt å komme i gang i 2020, men er utsatt til 2025. Det er planlagt ytterligere fire reaktorer av denne typen, men ikke fastsatt noen dato for når byggearbeidet kan starte. I første omgang skal det bygges et nytt demonstrasjonsanlegg, BREST-300, som er en blykjølt formeringsreaktor.

Den første hurtigreaktoren i verden ble utviklet i USA og bygd i 1946 ved Los Alamos National Laboratory i Los Alamos, New Mexico. Reaktoren gikk under navnet Clementine. Etter flere tiår med forskning er praktisk talt alle formeringsreaktorer rundt om i verden, inklusive USA, Frankrike og Japan, stengt ned. Det eneste unntaket er Russland, som har hatt en løpende utvikling av formeringsreaktorer.

Fordelen med en hurtig formeringsreaktor er at den genererer mer spaltbart materiale enn den forbruker. Overskuddet kan blandes med lavt anriket uran eller utarmet kjernebrensel for så å bli brukt til å generere mer energi. Hurtigreaktorer er også veldig effektive til å brenne opp MOX-brensel, som lages ved å blande plutoniumoksid med uran. Russland har store lagre med plutonium fra utrangerte kjernevåpen og undersøker derfor mulighetene for å kunne utnytte dette materialet til sivile formål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg