Blykjølt hurtigreaktor, en type hurtigreaktor som bruker flytende metall som primært kjølemiddel. Metallet kan være bly eller en eutektisk blanding av bly og vismut siden både bly og vismut har et lavt smeltepunkt og i tillegg en lav nøytronabsorpsjon. Dessuten blir nøytroner  i liten grad bremset ned av bly hvorved reaktoren kan arbeide som en hurtigreaktor.

Brenslet inneholder fertilt uran og transuraner. Arbeidstemperaturen holdes rundt 550 oC, men med mer avanserte materialer skal det være mulig å heve temperaturen til 800 oC slik at direkteproduksjon av hydrogen gjennom termokjemiske prosesser kan utføres.

Reaktortypen har i en tid vært brukt i russiske undervannsbåter. Nye versjoner av denne reaktortypen utvikles nå i Gen IV-programmet som omfatter kjernekraftverk i både stor og liten skala. I småskalaanlegg legges det opp til at reaktorkjernen skal kunne bli kjølt utelukkende gjennom naturlig konveksjon av det flytende metallet.  I større anlegg vil det bli behov for en ytre påført sirkulasjon, men med mulighet for naturlig sirkulasjon i en nødssituasjon, noe som gir en form for innebygd passiv sikkerhet.

Bruk av flytende metall som bly har en rekke fordeler, særlig fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Trykket i reaktoren holdes nede og det reduserer faren for lekkasje. Kokepunktet til bly ligger ved 1 750 oC som er mer enn 1 100 grader over temperaturen kjølemidlet har under drift. Trykkøkning som følge av overoppheting blir da i praksis nesten umulig. Bly har høy tetthet og gir derfor en god skjerming mot gamma-stråler. Dessuten reagerer ikke bly med vann, slik et natriumbasert kjølemiddel gjør og som innebærer fare for at natriumet tar fyr i kontakt med vann og luft.

Kjølemidlet må imidlertid holdes flytende for at reaktoren skal fungere. Smeltepunktet til bly er 327 oC, men i en bly/vismut-blanding senkes smeltepunktet til 123 oC, og da blir det lettere å bringe kjølemidlet tilbake til flytende stand. Det blir også pekt på at faren for lekkasje av flytende bly ikke kan utelukkes. Det vil i så fall påføre utstyr i nærheten stor skade. I eldre russiske reaktorer har dette forekommet.

Små versjoner av denne reaktortypen skal i fremtiden kunne leveres som nøkkelferdige anlegg og operere i en lukket brenselsyklus i en 15-20 års periode, uten behov for påfyll av nytt kjernebrensel. Slik sett kan reaktoren fungere som et slags stort batteri for forsyning av mindre avsidesliggende elnett. En slik reaktor vil også være egnet for bruk i land som ikke planlegger å bygge opp en egen infrastruktur for kjernekraftverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.