flytende kjernekraftverk

Det flytene russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov passerte norskekysten i mai 2018 på vei til Murmansk, der kraftverket skal testes ut.
Akademik Lomonosov
Av /Scanpix/NTB.

Artikkelstart

Flytende kjernekraftverk er en type småskala kjernekraftverk som er under utvikling i Russland og Kina. Kraftverket bygges slik at det kan plasseres på et flytende skrog. Det gjør kraftverket mobilt slik at det kan taues inn til en hvilken som helst havn og sikre energiforsyningen til en by eller et industrianlegg som ligger i nærheten av havnen.

Flytende kjernekraftverk i Russland

I Russland foregår utviklingsarbeidet i regi av Rosatom som i første omgang planla å bygge 7–8 flytende kjernekraftverk av denne type innen 2015, men disse planene er blitt endret flere ganger. Det er meningen å utplassere kraftverkene langs den russiske nordkysten. Hvert kraftverk skal kunne levere opp til 70 megawatt (MW) strøm eller 300 MW varme. En modifisert versjon skal også kunne brukes som et avsaltningsanlegg for produksjon av 240 000 kubikkmeter ferskvann per dag.

Det første kraftverket av denne typen ble satt i kommersiell drift i 2020. Kraftverket har fått navnet Akademik Lomonosov etter den russiske vitenskapsmannen Mikhail Lomonosov.

Teknisk beskrivelse

Russland har lang erfaring med små kjernereaktorer for bruk til framdrift av skip, særlig isbrytere. Trykkvannsreaktoren KLT-40 har vært brukt til dette formålet. Problemet med denne reaktoren har vært det høye kravet til kjernebrensel som må anrikes til 30–40 prosent.

I de flytende kraftverkene tar en sikte på å bruke en modifisert utgave av denne reaktoren som går under betegnelsen KLT-40S. Denne reaktoren kan bruke uran anriket til bare 14 prosent. Dermed unngår en å bryte grensen for lavanriket uran som er 20 prosent. Dette er viktig for å imøtekomme internasjonale krav som er satt for å etterleve intensjonene i Ikke-spredningsavtalen.

Reaktoren er antatt å ha en levetid på 38 år. Nytt kjernebrensel må tilføres hvert tredje år. Etter hvert tolvte år må kraftverket tas ut av drift for vedlikehold i et års tid.

Flere land, blant annet Kina, har meldt interesse for dette kraftverket. Det er foreløpig uklart hvor konkurransedyktig denne form for kraft- og varmeproduksjon vil bli, men konseptet åpner for serieproduksjon av kjernekraftverk, noe som vil bidra til å holde kostnadene nede.

Flytende kjernekraftverk i Kina

I 2014 inngikk Kina, representert ved CNNC, en samarbeidsavtale med det russiske selskapet Rosatom om å utvikle en ny flytende kjernereaktor for kombinert produksjon av kraft og varme. Det teknologiske grunnlaget for dette arbeidet skulle være Russlands egenutviklede KLT-40S reaktor. Et flytende kjernekraftverk er tenkt brukt til energi- og vannforsyning av Kinas offshoreanlegg og øysamfunn.

I ettertid har Kina endret sine planer. Både CNNC og CGN har lagt fram forslag om et nytt flytende kjernekraftverk basert på innenlands teknologi. Teknologien kan hentes fra de små modulære kjernereaktorene de allerede har under utvikling, som for eksempel ACPR. ACPR er en serie med småskala reaktorer som er videreutviklet fra CPR-reaktoren. Av disse er ACPR50S spesielt konstruert for maritime omgivelser, som gjør den velegnet for bruk i et flytende kjernekraftverk.

Arbeidet med å bygge et demonstrasjonsanlegg er i gang.

Sikkerheten ved flytende kjernekraftverk

Hvorvidt et flytende kjernekraftverk representerer en sikkerhetsmessig forbedring i forhold til et landbasert er et omdiskutert spørsmål. Russland har 50 års erfaring med isbrytere drevet med kjerneenergi uten alvorlige hendelser. De peker på at hvis det skulle oppstå en nødssituasjon, kan reaktorkjernen senkes ned i vann for å holde temperaturen nede og dermed unngå eksplosjoner og utslipp til atmosfæren. Selv om kraftverket skulle synke, vil det kunne heves igjen og muligens gjenoppta driften. Dessuten kan et utrangert eller ødelagt kraftverk enkelt taues inn til et egnet sted, der en sluttbehandling og nedlegging av kraftverket (dekommisjonering) vil være lettere å gjennomføre enn på et fast landsted.

Det blir også vist til ulykken i Fukushima. Hvis kraftverket hadde vært plassert på dypt vann, ville ulykken vært unngått. På dypt vann vil en tsunami bare ha en minimal virkning på flytende konstruksjoner, og kreftene fra et jordskjelv vil knapt være merkbare.

På den annen side innvendes det at flytende kraftverk, sammenliknet med landbaserte anlegg, vil være mer sårbare for ulykker og vanskeligere å beskytte mot terrorisme og andre ytre angrep.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg