Kjøllefjord kirke er en langkirke i Lebesby kommune, bygget i 1951. Kirken er bygget i pusset sten og har 300 sitteplasser. Bygget er tegnet av arkitekt Finn Bryn (1890–1975). Selve kirken ligger i tettstedet Kjøllefjord, som også er administrasjonssentrum i Lebesby kommune. Kjøllefjord som handelssted har historie tilbake til tilbake til 1500-tallet.
Kjøllefjord kirke
Histiorie
De første vintrene etter andre verdenskrig, og de tyske soldatene hadde trukket seg tilbake, bodde mange av Kjøllefjords befolkning i såkalte finértelt. Gudstjenestene ble holdt i den omreisende kirkeskøyta, en ombygget fiskebåt, og etter hvert også i kirkebrakka. I Kjøllefjord ble selv bryggestolpene brent. Da sognepresten kom til stedet vinteren 1949, hadde de bare klart å reise tre bolighus.
I 1947 satte Danmark i gang en innsamlingsaksjon, «Landsinnsamling, Danmarks kirkegave til Norge og Finland». «Det danske Kirkefolk» gav penger til gjenoppbygging av to «takksigelseskirker» til erstatning for de gudshusene som tyske soldater brente under tilbaketrekningen i krigens sluttfase: Salla kirke i Finland og Kjøllefjord kirke i Norge.
Ved gjenreisningen av Kjøllefjord, ble hus og gater lagt slik at de fulgte terrengformasjonene. Hovedgaten fulgte stranden, som gikk parallelt med fjellskråningen. Tverrgatene gikk på tvers så lenge de ikke ble for bratte. Gaten som leder opp til kirken, ligger på en diagonal, lagt slik i terrenget for å klare stigningen. Gaten fører nordøstover i et dalsøkk, og går etter hvert over å bli til en vei. Kirken ligger parallelt med denne veien, med inngang fra fronten, som vender mot Kjøllefjorden og havet. Den er omgitt av en kirkegård.
Den gamle kirken lå nesten nede i fjæra. Den nye ble reist lenger oppe på raet, nord for kirkegården, på en tomt gitt i gave av handelsmannen Trygve Nissen i Hammerfest. Kirken ble bygget tidlig i forhold til boliger og institusjoner i det lille samfunnet. Likevel fortelles det om en svært treg og tungrodd prosess i de offentlige organer.
Takket være danskene, ble Kjøllefjord kirke den første gjenreiste kirken ikke bare i Finnmark, men i hele Norge. Det var en viktig nabohjelp, en pådriver for gjenreisningen i Nord-Norge, som gikk tregt og var svært omdiskutert og kritisert. Utfordringene var enorme og gjennomføringen vanskelig. Det var knapphet på byggematerialer, og det var pengemangel og ulikt syn på prioriteringene.
Kirkebygget
Arkitekten Finn Bryn tegnet gjenreisningskirkene i Kautokeino og Molde. Kautokeino kirke var, som Kjøllefjord kirke, et direkteoppdrag, mens Molde kirke var resultatet av en arkitektkonkurranse. I alle tre kirkene dyrkene han den forsiktige, litt romantiske linjen, og kirkene fulgte forbildet fra norske tradisjoner.
I Kjøllefjord kirke er kirkerommet symmetrisk organisert under et stort, samlende saltak, med et lite tårn, en takrytter, over inngangen. Kirken er murt med stein fra stedet. Usikkerhet knyttet til inntrengning av vann i fugene gjorde at Bryn valgte å slemme den hvit. Opprinnelig var det meningen å la den stå ubehandlet. Taket er et bjelkeverk av tre, understøttet av to rader runde trestolper i kirkerommet. Det bratte taket var opprinnelig tekket med skifer fra Friarfjorden, men ble erstattet med betongstein i 2000.
Kirkebakken ligger vendt mot byen og fjorden. Kirkegården ligger lavere og omkranser kirken på to sider. En lav trapp med halvsirkelformete trinn tar imot og ønsker kirkegjengeren inn. Selve døren ligger inntrukket i et avtrappet smyg med en kraftig, rett overdekking av kleberstein. Kirken har et klart romantisk skjær og oppfyller sånn sett Kjøllefjords ønske: en ny kirke som kunne frembringe noe av stemningen og preget fra den gamle og avholdte kirken uten å være en kopi.
Interiør
Kirkerommet
Kirkerommet er tredelt, med to søylerekker i overgangen mellom hovedskipet og sideskipene. Hovedskipet har et hvelv med parabelsnitt som nederst går over til en rett skråflate, parallell med yttertaket. Sideskipene har flat himling underdelt av et bjelkeverk som bæres av ytterveggene og den markerte drageren over søylene. Triumfveggen knyttes sammen med en kraftig trebjelke som erstatter et korgitter. Bjelken er uten dekor eller ornament, men oppå den står det en modell av en færing. Korets himling har samme form som hovedskipets, men er lavere. Begge himlingene og søylene er utført i malt tre.
Gjennomgående farger i kirkerommet er dempede toner i rødt, blått og grått på treflatene, benkene og himlingene, mens de murte ytterveggene er hvite. Gulvet i kirkerommet har røde teglfliser fra Spikkestad teglverk, mens korgulvet besto av gulvbord, som senere fikk belegg.
Den norske kolonien i Danmark ønsket å gi et glassmaleri av Per Vigeland i gave til kirken. Det skulle være en stilisert kontur av Københavns tårn og tak med en engel over. Men glassmaleriet ble aldri laget, siden arkitekt Bryn «ikke var stemt for et glassmaleri, og i særdeleshet ikke for Vigelands forslag». I stedet ble de innsamlede midlene benyttet til et takmaleri av Carsten Lien.
Takmaleriet har en enkel dekorasjon, med fiskegarn langs ytterkanten og svarte stjerner i midten. Motivet er et skip malt som svart kontur, alt på en bakgrunn av geometriske felt i en dus blålig gråfarge som gir et distingvert og pulserende inntrykk. Samarbeidet mellom kunstneren og arkitekten har gitt et virkningsfullt resultat. Takmaleriet utfylles av ti lysekroner i messing, hver bestående av et knippe på tre, også tegnet av arkitekten og gitt i gave av produsenten i Danmark, Fog og Mørup AS.
Altertavlen
Altertavlen er et samarbeidsprosjekt mellom kirkearkitekten, kunstneren Carsten Lien, treskjæreren Hanna Jessen og giveren, interiørarkitekt Arendal Jørgensen, København, som sto for utførelsen av trearbeidet. Altertavlen ble ferdig samtidig med kirken. Den fremstiller korsfestelsesgruppen, som er et sentralt motiv i kirkekunsten. Både prekestolen og døpefonten er tegnet av arkitekten og utført i tre.
Kirkesølvet består av kalk, vinmugge, oblateske og disk, to store lysestaker, døpefat og mugge, en lyseslukker i messing og en offerskål i tinn. Det finnes to eldre alterduker av søstrene Horst og en nyere av Hildur Hustad. Antependiet ble levert av Sten & Strøm i 1951, mens de to messehaglene er fra Husfliden.
Eksteriør
Kirkeklokkene i norske kirker har alltid inskripsjoner, som regel et sentralt skriftsted. På Kjøllefjords to klokker, som begge er støpt av Ole Olsen Nauen, står det henholdsvis «Efterat Fædrelandet er befriet og Kirken gjenopbygget, opløfter jeg min Klang til Guds Ære» og «Lad den nye Kirkes Klokke, som dansk Broderkjærlighed lod støpe, prise Gud til evige Tider!»
I 1979 fikk kirken et tilbygg, en menighetssal som er plassert til venstre for alteret, men er forbundet med kirkerommet med en vanlig dør. Rommet er altså ingen utvidelse av kirkerommet, slik det først var ment, men mer et samlingsrom for andre aktiviteter i menigheten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.