Palla, opprinnelig betegnelse på det lange, vide yttertøyet som ble båret av romerske kvinner og tragiske skuespillere. Betegner nå vanligvis det hvite kledet som under den romersk-katolske messeliturgien dekker kalk og patena (disk), i moderne utforming firkantet og stivet opp med et stykke kartong. I middelalderlatin også brukt om andre kleder brukt i forbindelse med gudstjenesten: selve alterduken; det firkantede tøystykket som legges oppå alterduken og som kalken og patenaen står på (palla corporalis); samt kledet over en likkiste (eng. pallbearer). Vi finner igjen ordet i norrønt pell, 'dyrt tøy, særlig silke'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.