
Plassering i Hedmark fylke.
Areal (km²): 351
Innbyggertall: 28344 (2010)
Administrasjonssenter: Hamar

Hamar rådhus. Snøhetta AS, 2001.

Torggata med Triangelparken og Triangelgården

Hamar bispekontor

Hamar er også en betydelig jordbrukskommune. Våronn i Vang.

Norges første folkehøgskole Sagatun ble grunnlagt av Herman Anker på Hamar 1865. Ankers villa er tegnet av Stortingets arkitekt Emil Victor Langlet.
Hamar.

På Storhamar ligger ruinene av middelalderens domkirke og bispeborg. Storhamarlåven er innredet som museum av Sverre Fehn.

Domkirkeruinen fikk sitt vernebygg i 1998, tegnet av Kjell Lund
kommune i Hedmark fylke, strekker seg i en spiss fra midt på østsiden av Mjøsa nordover til Hedmarksvidda. Kommunen grenser til Ringsaker i vest, Åmot i nordøst, Løten i øst og Stange i sør. Kommunens nåværende grenser er fra 1992 da Vang kommune ble innlemmet.
Natur
Berggrunnen består i den sørlige delen av kalkstein og kalkholdig skifer (kambro-silur), med et fruktbart sletteland som er lett å dyrke. Fra Mjøsa stiger landet langsomt mot øst og nord. I Vangsåsen når gårdsbebyggelsen opp i 500 moh. Hamar strekker seg videre nordover i en tynn spiss gjennom et myrlendt landskap med skogkledde åser opp til Raufjellet (919 moh.). Her er berggrunnen sparagmitt. Sør i kommunen finnes Åkersvika naturreservat; 4 km2, våtmark.
Bosetning
Tettstedet Hamar omfatter tettbebyggelser i Hamar, Stange og Ringsaker kommuner, med i alt 29 808 innb. (2008). Av disse bor 23 258 i Hamar kommune. I tiårsperioden 2000-2010 økte kommunens folketall med 6,8 %, mot 1,9 % i fylket som helhet. Forretnings- og administrasjonssenteret ligger på det eldste byområdet fra jernbanestasjonen til Stortorget. Sentrum er delvis fornyet, men har fremdeles en blandet bebyggelse med innslag av lave murhus.
Næringsliv
Hamar er blitt en betydelig jordbrukskommune etter sammenslåingen med Vang. I kommunens sørlige deler finnes en rekke store gårder. Stor gartnerivirksomhet. Næringslivet bærer preg av byens funksjoner overfor omlandet, dvs. som servicesenter, handelssenter, trafikksenter og mottaker av produksjon og arbeidskraft fra jordbruket. Hamar utviklet seg tidlig til en viktig industriby, for det meste basert på foredling fra landbruket; de første industribedrifter var et bryggeri og en melkefabrikk. Nærings- og nytelsesmiddelbransjen har fremdeles en betydelig plass i byens næringsliv med bl.a. Arcus (rektifikasjonsanlegg) og, inntil årsskiftet 2008/2009, Nestlé (melkefabrikk). Tre- og treforedlingsindustri har en svak stilling til tross for at kommunen ligger i et skogdistrikt. I 1980- og 1990-årene gikk industrien tilbake, særlig verksted- og bekledningsindustrien; 2001 sysselsatte industrien bare 9 % av yrkesbefolkningen. Hovednæringen er nå servicenæringene, med vekt på offentlig og privat tjenesteyting og varehandel/hotell- og restaurantdrift.
I Hamar utkommer to dagsaviser, Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad (utgave av Østlendingen).
Samferdsel
Hamar er knutepunkt i et godt veinett, med E 6 som går like øst for bysenteret og Rv. 25 mot Elverum og Østerdalen og videre østover gjennom Trysil til Sverige. Dovrebanen (Oslo–Trondheim) går gjennom Hamar, og herfra går Rørosbanen over Elverum og Røros til Trondheim. Anløp av hjuldamperen Skibladner i turistsesongen.
Offentlige institusjoner m.m
Hamar er et viktig administrasjonssenter med bl.a. kontorer for Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark, Hedmarken tingrett, Hedmark politidistrikt, biskopen i Hamar bispedømme, Eidsivating lagmannsrett (fra 1995) og Hedmark og Opplands Statsadvokatembeter. Det norske Skogfrøverk ligger i Hamar, videre Norsk Tippings hovedadministrasjon. Hamar er et viktig skolesenter med mange videregående skoler, Høgskolen i Hedmark med lærerutdanning og avdeling for landbruk og naturfag. Hamar har sykehus og statsarkiv for Hedmark og Oppland. Teaterbygning (Kulturhuset), utstillingsplass med hall som også tjener idretten (Hamarmart'n i oktober). På Ridabu øst for sentrum ligger Toneheim folkehøgskole. Kvinneuniversitetet.
Hamar svarer til Hamar sogn og prestegjeld og Vang sogn og prestegjeld, Hamar domprosti i Hamar bispedømme, tilhører Hedmark politidistrikt og hører under Hedmarken tingrett.
Historikk og kultur
Middelalderens Hamar-kaupang ble sannsynligvis grunnlagt midt på 1000-tallet, og Hamar var bispesete fra 1153 til reformasjonen. Etter brenningen av byen under Den nordiske sjuårskrigen 1563–70 ble Hamar nedlagt som kaupang. Det nye Hamar ble grunnlagt 1848 på et område hvor det fra før bare fantes fem små hus. Byen vokste opp som et sentralt handelssted for bygdene på østsiden av Mjøsa og vest for Østerdalen. Bispesetet ble gjenopprettet 1864. Byen har en rekke severdigheter, som Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, friluftsmuseum, ruinpark og urtehage på den gamle kaupangs grunn. Museet omfatter hus fra gamle hedmarksgårder og systematiske samlinger, restene av Hamar domkirke, som 1998 fikk et vernebygg av glass (Hamardomen), og bispeborgen, senere lensherreresidens, begge ødelagt av svenskene 1567. Jernbanemuseet ligger nær Hedmarksmuseet. Hamar Olympiahall (Vikingskipet), Hamar Olympiske Amfi (Nordlyshallen) ble oppført i forkant av Lillehammer-OL 1994. Kirsten Flagstad Minnesamling i Hamars eldste hus, Strandstuen, hvor hun ble født. Ankerskogen svømmehall, en av Nord-Europas største i sitt slag.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1993) har en svart orrfugl med utslåtte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme. Våpenet har tilknytning til byens middelaldervåpen; i moderne tid ble motivet laget i forkant av Hamar bys 50-årsjubilum 1899.
Navnet kommer av norrønt hamarr, 'berghammer'.
Kort historisk oversikt
Før 1800
| Myntfunn viser at kaupangen Hamar har eksistert ved midten av 1000-tallet, i Harald Hårdrådes regjeringstid |
| 1152 |
Hamar bispedømme opprettes |
| 1537 |
Reformasjonen innføres, bispedømmet slås sammen med Oslo. En lang forfallsperiode begynner |
| 1567 |
Byen brennes av svenskene under sjuårskrigen |
| 1587 |
Hamar nedlagt som kaupang |
1800-tallet
| Hamar vokser frem som et handels- og trafikksentrum for bygdene på østsiden av Mjøsa. Økonomisk vekst i annen halvdel av hundreåret, sterk utbygging av jernbanenettet |
| 1841 |
Dampskipstrafikken på Mjøsa begynner |
| 1848 |
Det nye Hamar grunnlegges på Storhamars og Holsets grunn |
| 1855 |
Hamar bryggeri startes |
| 1856 |
Skibladner anløper Hamar første gang |
| 1862 |
Jernbanen Hamar–Grundset åpnes |
| 1864 |
Hamar bispedømme gjenopprettes. Landets første folkehøyskole åpnes på Sagatun, nedlegges 1891 |
| 1866 |
Hamar domkirke står ferdig |
| 1877 |
Jernbanen Hamar–Trondheim over Røros ferdig |
1900-tallet
| 1939 |
Katolsk kirke innvies |
| 1946–47 |
Byutvidelser mot Vang og Furnes, folketallet passerer 10 000. |
| 1950 |
Hamar får flyplass |
| 1992 |
Hamar og Vang slås sammen til én kommune. Hamar Olympiahall (Vikingskipet) riksanlegg for skøyter åpnes |
| 1994 |
Medarrangør under Lillehammer-OL |
| 1998 |
Domkirkeruinene innebygd i et vernebygg av glass |