født i Brevik, norsk politiker og embetsmann, sønn av J. C. T. Castberg. Etter juridisk embetseksamen 1884 var han 1885–87 ansatt i Finansdepartementet. 1888 sakfører på Gjøvik. I 1902 ble han statsadvokat, 1906 sorenskriver, 1924 høyesterettsdommer. Tidlig hadde Castberg med liv og sjel interessert seg for politikk og samfunnsspørsmål, og deltok i den offentlige diskusjon. Alt i 1900 ble Castberg valgt inn på Stortinget som representant for Oppland, med arbeiderforeningene på Opplandene som sin politiske basis; senere representerte han fylket på Stortinget til sin død, bortsett fra to korte perioder (1910–12 og 1922–24). På Stortinget sluttet han seg til den mest radikale fløy av Venstre, og på grunn av fremragende evner som debattant ble han snart en av tingets mest markante medlemmer. Han ble leder for en gruppe av det radikale venstre, senere organisert som Det radikale folkeparti. Han var hovedmannen i opposisjonen mot «samlingspolitikken» 1903. Hans linje seiret, og da Michelsen 1905 skulle danne sitt ministerium, tilbød han Castberg å bli med, men Castberg avslo, fordi han mente han kunne gjøre bedre fyllest for seg i Stortinget. Castberg var motstander av Karlstad-forliket og arbeidet for republikken. I Gunnar Knudsens første regjering, som ble dannet i mars 1908, fremla han bl.a. forslaget som la grunnlaget for konsesjonslovgivningen, og drev det igjennom til tross for sterk motstand. I Knudsens annen regjering var han sosial- og handelsminister fra jan. 1913 til april 1914, da han trådte ut på grunn av uenighet med Gunnar Knudsen, først og fremst i tollspørsmålene. Som medlem av regjeringen gjennomførte han bl.a. en ny og bedre kontroll med arbeidervernlovgivningen og forberedte en rekke lovforslag, bl.a. de viktige «barnelover» om arverett og navnerett for barn født utenfor ekteskap, som han fikk vedtatt april 1915 etter en voldsom kamp i Stortinget og i pressen. Castberg arbeidet for å bedre jordarbeidernes kår; han ville reise en selveiende, økonomisk trygget småbrukerstand. Han var også en ivrig forkjemper for avholdssaken. Til tross for at Castberg aldri formelt kom til å innta noen ledende politisk stilling, er det få som i de første tiår av 1900-tallet har hatt så stor innflytelse på norsk politikk som han. Utgav bl.a. Om begivenhederne i 1905. Hans dagbøker (1900–17, utgitt 1953) er en sentral kilde til vår politiske historie i denne periode.
Johan Castberg
- Død
- 1926.0.0
- Født
- 1862.0.0