Johan Castberg

Johan Castberg, født i Brevik, norsk politiker og embetsmann, sønn av J. C. T. Castberg i slekten Castberg. Til tross for at Castberg aldri formelt kom til å innta de mest ledende politiske stillingene, er det få som i de første tiår av 1900-tallet har hatt så stor innflytelse på norsk politikk som han. Han er blant annet kjent for de Castbergske barnelovene.

Etter juridisk embetseksamen 1884 var han 1885–87 ansatt i Finansdepartementet. 1888 sakfører på Gjøvik. I 1902 ble han statsadvokat, 1906 sorenskriver, 1924 høyesterettsdommer.

Tidlig hadde Castberg med liv og sjel interessert seg for politikk og samfunnsspørsmål, og deltok i den offentlige diskusjon. Alt i 1900 ble Castberg valgt inn på Stortinget som representant for Oppland, med arbeiderforeningene i Oppland som sin politiske basis; senere representerte han fylket på Stortinget til sin død, bortsett fra to korte perioder (1910–12 og 1922–24).

På Stortinget sluttet han seg til den mest radikale fløyen av Venstre, og på grunn av fremragende evner som debattant ble han snart en av tingets mest markante medlemmer. Han ble leder for en gruppe av det radikale venstre, senere organisert som Det radikale folkeparti. Han var hovedmannen i opposisjonen mot «samlingspolitikken» i 1903. Castbergs linje seiret, og da Michelsen 1905 skulle danne sitt ministerium, tilbød han Castberg å bli med. Castberg avslo fordi han mente han kunne gjøre bedre fyllest for seg i Stortinget. Castberg var motstander av Karlstad-forliket og arbeidet for at Norge skulle være en republikk.

I Gunnar Knudsens første regjering, som ble dannet i mars 1908, fremla han blant annet forslaget som la grunnlaget for konsesjonslovgivningen, og drev det igjennom til tross for sterk motstand. I Knudsens annen regjering var Castberg sosial- og handelsminister fra januar 1913 til april 1914, da han trådte ut på grunn av uenighet med Gunnar Knudsen, først og fremst i tollspørsmålene.

Som medlem av regjeringen gjennomførte han en ny og bedre kontroll med arbeidervernlovgivningen og forberedte en rekke lovforslag, blant annet de viktige barnelovene om arverett og navnerett for barn født utenfor ekteskap, som han fikk vedtatt april 1915 etter en voldsom kamp i Stortinget og i pressen.

Castberg arbeidet for å bedre jordarbeidernes kår; han ville reise en selveiende, økonomisk trygget småbrukerstand. Han var også en ivrig forkjemper for avholdssaken.

Han utgav bl.a. Om begivenhederne i 1905. Hans dagbøker (1900–17, utgitt 1953) er en sentral kilde til vår politiske historie i denne perioden.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 4 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Norges historie fra 1884 til 1940

Francis Sejersted

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.