barsel

Fødestillingen har variert over tid og fra kultur til kultur. For Nordens del ser det ut til at det i middelalderen var vanlig at kvinnen stod på kne. I siste fase av fødselen lente hun seg forover på albuene og barnet ble forløst bakfra. Under fødselen ble kvinnen støttet av et par hjelpekoner. Noen kilder taler også om fødsel på gulvet. Langt inn i nyere tid er det også beretninger om at den fødende satt i fanget til en annen person.

En kvinne som hjalp til ved fødselen ble kalt bjargrýgr, som betyr hjelpekvinne. Ofte var det flere hjelpekoner. De hadde ikke annen utdannelse enn det de hadde erfart ved å være til stede ved andres og egne fødsler. Var fødselen vanskelig, kunne man i hedensk tid søke støtte i visse magiske handlinger. I kristen tid var det enkelte helgener som kunne være gode fødselshjelpere. Ved en slik anledning var det naturlig å påkalle superhelgenen jomfru Maria. En annen viktig fødselshjelper var helgenen Margareta, som var svært populær i Norge. Ifølge én versjon av legenden hadde hun blitt slukt av en drage, men ved korsets hjelp sprakk dragen. I en legebok fra ca. 1520, som er funnet i Telemark, heter det at man kunne binde en papirstrimmel med jomfru Marias og andre helgeners navn om livet til den fødende kvinne. Å føde var likevel risikabelt; mange kvinner døde i barselseng. Keisersnitt ble utført allerede i middelalderen, men risikoen var stor for både mor og barn.

Langt frem mot vår egen tid var hjemmefødsel det vanlige, i alle fall på bygdene. Som i middelalderen ble det tilkalt kvinner som hadde praktisk erfaring med fødsler. Lenge etter reformasjonen ble kvinnene betraktet som urene etter fødselen. Etter katolsk tankegang var unnfangelsen syndig. Den urene kvinnen ble derfor betraktet som en hedning og måtte føres inn i kirken av presten for å få tilbake sin status som kristen. Skikken med at de såkalte inngangskoner skulle mottas av presten ved kirkedøren og ledes frem til alteret, holdt seg enkelte steder til ut på 1900-tallet.

Etter fødselen hadde kvinnen behov for god og nærende mat. Det var vanlig at slekt og naboer dukket opp med rømmegrøt som ble kalt barselgrøt. Dette er en skikk som fortsatt praktiseres av noen. Det viktigste gjestebudet i forbindelse med fødselen var knyttet til dåpen og var det egentlige barnsølet.

I 1810 kom det detaljerte bestemmelser fra København om utdannelse av jordmødre. Samtidig ble landet inndelt i jordmordistrikter. En egen jordmorskole ble etablert i Christiania i 1818. Etter hvert kom det jordmødre på plass i distriktene. Etter siste krig ble det opprettet mange fødestuer for å lette arbeidssituasjonen for distriktsjordmødrene. Sviktene fødselstall har ført til at de aller fleste fødestuer nå er nedlagt eller lagt til sykehus.