Irmtraud Morgner

Morgner debuterte med mer konvensjonelle prosatekster, blant annet fortellingen Das Signal steht auf Fahrt (1959), som forholdt seg lojalt til den sosialistiske realismen. I Hochzeit in Konstantinopel (1968) sprenger hun de strenge grensene, og romanen ble hennes gjennombrudd. Romanen er komponert som en rammefortelling. I rammefortellingen får leseren innblikk i bryllupsreisen til Bele og Paul, en bryllupsreise som de foretar på forskudd fordi Paul, som er fysiker, er så opptatt med sin karriere at han ikke har tid etter bryllupet. Integrert i rammefortellingen er Beles minner, drømmer og refleksjoner over sitt eget liv og samtidig over kvinners muligheter for å leve et liv slik de ønsker det. Romanen ender med at Bele forlater Paul før ekteskapet inngås.

Morgners hovedverk er trilogien om Laura Salman: Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura (1974 i DDR, 1976 i Vest-Tyskland), Amanda. Ein Hexenroman (1983) og Rumba auf einen Herbst (posthumt 1992). Den mest kjente romanen er del én. I sentrum står den kvinnelige trubaduren Beatriz de Diaz (på norsk omtales hun som Beatriz, grevinnen av Die) som levde på 1100-tallet og som vekkes til live igjen i 1968. Beatriz, som i sin diktning beskrev høvisk kjærlighet fra et kvinneperspektiv, ønsker å oppleve likestilte kvinner som kan realisere sitt liv slik som de ønsker det. I Frankrike får hun høre om DDR, og reiser dit for å oppleve et samfunn hvor kvinner kan bli lykkelige på egne premisser. Der møter hun Laura Salman, germanist, bygningsarbeider og lokomotivfører, som blir hennes «Spielfrau», et slags alter ego og kronikør (her i betydningen historieforteller). Sammen forsøker de to å reformere samfunnet. Beatriz evaluerer verden slik som den har utviklet seg de 800 årene som har gått siden hun levde for første gang, men må etter hvert innse at verden fortsatt ikke har kommet så veldig mye lenger. Dermed skapes et fremmed og kritisk blikk på forfatterens samtid og indirekte også på DDR.

Romanen, som er inndelt i tretten bøker og sju intermezzi, er komponert med montasjen som grunnleggende prinsipp, og en rekke ulike teksttyper (blant annet lyrikk, legender, myter, drømmer, forskningsmeldinger, sakprosa og avistekster) skaper et mangefasettert innblikk.

I fortsettelsesromanen Amanda. Ein Hexenroman (1983) er Beatriz, som døde i DDR i 1973, nok en gang gjenoppstått, denne gangen som sirene. På bakgrunn av heksearkivet fra Blokksberg vil hun fortelle historien til Laura Amanda Salman, framfor alt dennes tilværelse som heks, som mellomnavnet Amanda viser til. Laura har undertrykt den stridslystne siden av seg selv, men finner nå tilbake til den og åpner for den del av personligheten sin som identifiserer seg med heksen, nemlig Amanda. Den siste delen, Rumba auf einen Herbst, ble skrevet mellom 1963 og 1965, men passerte ikke sensuren i DDR. Et utdrag av den ble bygd inn i Trobadora Beatriz (1974), men som helhet ble romanen først publisert i 1992.

Også i andre prosatekster beskjeftiger Morgner seg med kvinnelige hovedpersoner som ønsker å skape et samfunn på kvinners premisser, blant annet i Gauklerlegende. Eine Spielfraungeschichte (1970), Die wundersamen Reisen Gustav des Weltfahrers. Lügenhafter Roman mit Kommentaren (1972), Der Schöne und das Tier. Eine Liebesgeschichte (1991) og Das heroische Testament. Ein Roman in Fragmenten (posthumt 1998). I 2006 kom posthumt et bind med fortellinger, Erzählungen.