rammefortelling

Et kjent eksempel på en rammefortelling er fra Tusen og én natt hvor Scheherazade unnslipper at hennes mann dreper en ny kvinne hver dag ved å fortelle underholdende fortellinger som alltid er slik at de krever en fortsettelse.
Ali Babas bror forsøker å huske de magiske ordene av . Falt i det fri (Public domain)

Rammefortelling er et komposisjonsprinsipp i episk diktning hvor en eller flere fortellinger er satt inn i en rammeberetning. Rammefortellingen er i særlig grad benyttet av novellister, selv om romanforfattere også har brukt den. En rammefortelling kan også fordobles eller mangedobles til et slags kinesisk eskesystem.

Teknikken stammer fra Midtøsten. Et berømt eksempel er den arabiske samling av fortellinger Tusen og én natt. Komposisjonen av rammefortellingen i Giovanni Boccaccios Decameronen (cirka 1350) ble ofte etterlignet, blant annet av Geoffrey Chaucer i Canterbury-fortellingene fra slutten av 1300-tallet.

På 1900-tallet har forfattere i stor utstrekning brukt rammefortelling til å etablere flere betydningsnivåer i romaner, og spillet mellom ramme og tekst for øvrig er et vanlig grep i den postmodernistiske litteraturen og et kjennetegn på metafiksjonal diktning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg