Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mosvik, tidligere kommune i Trøndelag; fra 2012 en del av Inderøy.

Mosvik ligger vest for innerste del av Trondheimsfjorden på halvøya mellom Skarnsundet (mot Inderøy i øst) og Verrasundet (mot Verran i vest). Bygda er kjent som skogbruksbygd, som Petter Northugs hjemsted og for Skarnsundbrua.

Berggrunnen består av sterkt omdannede kambrosiluriske bergarter, enkelte steder gjennomsatt med gabbro. Halvøya er kupert med Storknuken (502 moh.) som høyeste punkt. Elven Mossa renner fra Meltingvatnet, 8,7 km2 på grensen mot Leksvik, inkl. Leksviks del av vannet. Mosvik er skogrikt; 63% av arealet er produktiv skog, mot 22% landsgjennomsnitt. Det drives utstrakt jakt på elg og rådyr.

Det meste av bosettingen ligger ved de flatere, dyrkbare områdene i Framverran nordøst mot Beitstadfjorden og i sentrumsområdet ved Mosvik kirke i øst. Mindre grender rundt Meltingvatnet og langs fjorden i sørøst. Mosvik sentrum er tettsted med 280 innbyggere (2015).

Folketallet har stort sett vist nedgang siden 1960, 1995–2005 med 3,5 % mot en vekst på 0,7 % i fylket som helhet. En stor del av innbyggerne pendler ut av bygda, særlig dagpendling til Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verdal og Levanger.

Hovednæringen er jord- og skogbruk med hovedvekt på husdyrhold. I 2003 ble det avvirket ca. 18 000 m3 skog, hovedsakelig gran. To  industribedrifter: en trevarebedrift med limtre og en bedrift som behandler slakteriavfall. En dagligvarebutikk, lite spesialhandel. Mossa er utbygd med Mosvik kraftverk (37 MW). Kommunens største skogbrukseiendom er Vinje bruk med ca 38000 dekar. Økende hyttebygging.

Rv. 755 går gjennom Mosvik med forbindelse sørvestover til Leksvik og østover over Skarnsundbrua (åpnet 1991) til Inderøy og E 6. Fylkesveier langs strendene.

Mosvik svarer til Mosvik sogn - med de to kirkene Mosvik og Vestvik - i Nord-Innherad prosti i Nidaros bispedømme, tilhører Inderøy og Leksvik lensmannsdistrikt i Trøndelag politidistrikt og hører under Inntrøndelag tingrett.

I Kvennavika ved Skarnsundet finnes helleristninger av kveite.

På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim. Produksjon av trelast og kippved for salg ved jektefarten i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av jektene og salg av jekter. De sjønære gårdene i Mosvik og Verran var på 1700- og 1800-tallet et kjerneområde for bygging av jekter, blant annet for salg til Nordland, og utrusting av jekter for fraktefart i Trondheimsfjorden.

Steinkjermannen Olaf Bergs trønderskrøner om jekteskipperen Martin Kvennavika fra Framverran og mannskapet på Survikjekta utkom i 13 bind fra 1899 til 1922, utvalg av fortellingene i flere utgaver i senere tid.

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Mosvik (inkludert Framverran) en del av Ytterøy kommune, sammen med øya Ytterøy, nå i Levanger kommune. Dette var i samsvar med den eksisterende inndelingen i kirkesogn, som er kjent tilbake til 1500-tallet. Kontakten med Ytterøy ble opprettholdt fram til 1970-tallet gjennom felles prestegjeld og lensmannsdistrikt. 1867 ble Mosvik og Verran kommune opprettet, og den eksisterte fram til 1901, da den ble delt i de to kommunene Mosvik kommune og Verran kommune. Kommunegrensen fra 1901 gikk gjennom den nåværende kommunen, slik at Framverran hørte til Verran kommune. Verran kommune ble utvidet i 1964 ved en sammenslåing med Malm kommune, og fikk en avskalling i 1968 da Framverran ble overført til Mosvik.

Rutebåtene langs Trondheimsfjorden (1850-1974) hadde anløp i Venneshamn, Vinjesjøen (i Mosvik sentrum) og Saltvikhamn. Innherredsferja fra 1957 åpne for biltransport over fjorden. Bilvei over skogen til Leksvik åpnet ca 1960, og i 1964 kom det vei mellom Kjerringvik og Venneshamn som knyttet Mosvik sammen med Framverran. Ideen om Skarnsundbrua oppsto i 1972; byggingen av brua ble utført av et privat selskap og finansiert med bompenger. Brua åpnet 19. desember 1991, og var nedbetalt i 2007.

I middelalderen en kirke i Markabygda ved Meltingen, mellom Mosvik og Leksvik. Vinje kirke ble bygget på 1500-tallet ved Vinje bruk og bidro til å befeste sentrum i bygda, kirken revet ca 1880. Mosvik kirke, langkirke i tre, bygd 1884. I kirken finnes kopier av Mosvikskrusifikset fra 1200-tallet og St. Mikalstatuen. Vestvik kirke fra 1905 er den tredje på samme sted.

Fjordfiske, bl.a. i den kraftige tidevannsstrømmen i Skarnsundet.

Mosvik bygdemuseum i nedlagte Grande skole. Historielag utgir årbok siden 1985.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) hadde to grønne spisser mot en sølv bakgrunn; det viste til skogen, men dannet også en M.

Navnet er etter elven Mossa, som muligens har sammenheng med 'mose, myr'.

  • Bygdebok for Mosvik. Bind 1-4. Utgitt av Mosvik kommune og Mosvik historielag. 2010-2016.
  • Nyborg, Jorolf: Mosvik kommune 100 år, 2001, isbn 82-993302-4-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.