Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring

Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring

. begrenset

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, norsk forening stiftet 1844, som arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer. Til daglig brukes kortformen Fortidsminneforeningen. Foreningen retter i hovedsak sin oppmerksomhet mot den sentrale norske kulturarven i form av stavkirker, steinkirker, loft, gårder, sjøhus, fyr etc. Foreningen har foretatt registreringer av oldsaker og av gjenstander og bygninger fra middelalderen, og i nyere tid også fortidsminnesmerker av yngre dato. Foruten årbok utgir foreningen en rekke publikasjoner, blant annet tidsskriftet Fortidsvern og informasjonsheftene Gode råd. Flere lokallag utgir egne tidsskrifter. Foreningen har 18 fylkesavdelinger og 37 lokallag i fylkene. Den ledes av et hovedstyre med sekretariat i Oslo. Hovedstyret velges av et representantskap med delegater fra fylkesavdelingene. Se for øvrig kulturminner.

Foreningen ble startet etter initiativ av maleren Johan Christian Dahl . Vernet om norske fortidsminner var i første halvdel av 1800-tallet vesentlig knyttet til landets fire museer: Universitetets oldsaksamling , Bergen Museum , Kgl. Norske Videnskabers Selskabs samling i Trondheim og Arendals museum . Fortidsminneforeningens første styre besto av malerne Joachim Frich og Adolph Tidemand , arkitekt Johan Henrik Nebelong og kammerherre Christian Holst, med historieprofessor Rudolf Keyser som leder. Juristen Nicolay Nicolaysen ble formann i 1851 og fra 1860 foreningens antikvar med statlig lønn, en stilling han beholdt til 1899. Hans interesser omfattet hovedsakelig de forhistoriske og middelalderlige fortidsminnene, og han virket særlig som arkeolog. Foreningen konsentrerte seg om stavkirkene og de middelalderske steinbygningene. Der det var umulig å bevare disse på annen måte, forsøkte man å kjøpe dem; foreningen eier derfor en rekke viktige gamle bygninger, blant dem åtte stavkirker, fire steinkirker og fire klosterruiner fra middelalderen. Den har også bekostet eller ledet en rekke utgravninger: Gamle Aker kirke , Heddal stavkirke, Rosenkrantztårnet , Håkonshallen og flere. Etter en omorganisering av foreningen i 1899 ble det lagt større vekt på fortidsminnesmerker fra senere tider. Etter initiativ fra foreningen ble riksantikvarembetet opprettet i 1912.

  • Forseth, Terje, red.: En reise gjennom norsk byggekunst : Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år, 1994, ISBN 82-90052-44-8
  • Myklebust, Dag: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring : historien 1844-1994, 1994, ISBN 82-90052-42-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. september 2015 skrev Sine Halkjelsvik Bjordal

Det var vel ikke Nicolaysen som var foreningens første leder - Nicolaysen ble formann først i 1851 (og satt helt til 1899). Rudolf Keyser var foreningens første formann.

15. september 2015 svarte Lars Roede

Du har selvfølgelig rett. Direksjonens første formann var Rudolf Keyser.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.