Hermann Kesten

Faktaboks

Hermann Kesten
Uttale
kˈesten
Født
28. januar 1900, Pidwolotschysk, Østerrike-Ungarn (nå i Ukraina)
Død
3. mai 1996, Basel, Sveits

Artikkelstart

Hermann Kesten var en tysk forfatter. Kesten var en kjent representant for den retningen som i tysk litteraturhistorieskriving kalles for Nysaklighet ( Neue Sachlichkeit ). Som forlagsmedarbeider i eksilforlaget Allert de Lange i Amsterdam spilte han en viktig rolle for formidlingen av tyskspråklig eksillitteratur.

Biografi

Kesten vokste opp i en jødisk familie i Nürnberg. Etter avlagt videregående skole i 1919 studerte han sosialøkonomi, jus, historie, germanistikk og filosofi i Erlangen, Frankfurt am Main og Roma. Han avbrøt studiene i 1923 og foretok lange reiser før han fra 1928 arbeidet som forlagsredaktør i Berlin. I denne tiden ble han kjent med blant annet Erich Kästner, Klaus Mann, Joseph Roth og Ernst Toller. I 1926 debuterte han som forfatter, og hans første roman kom i 1927.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, flyktet han fra landet og bodde blant annet i Frankrike, Nederland og Belgia. I en periode arbeidet han i det tyskspråklige eksilforlaget Allert de Lange i Amsterdam. Ved sida av Querido forlag, også i Amsterdam, var Allert de Lange en av de svært få publikasjonsmulighetene tyskspråklige forfattere i eksil hadde fram til forlaget måtte stenge i 1940. I 1939 emigrerte Kesten til USA, og han ble amerikansk statsborger i 1949. Først i 1952 flyttet han for godt tilbake til Europa og bodde hovedsakelig i Roma, etter 1977 i Basel. I årene 1972–1976 var han president for den vesttyske P.E.N.-foreningen.

Forfatterskap

Kesten var en samfunnskritisk forfatter med en bred produksjon, og han skrev både romaner, fortellinger, dramaer, biografier og essayer. Litteraturhistorisk regnes hans tidlige forfatterskap til den retningen som i tysk litteraturhistorieskriving kalles for Nysaklighet ( Neue Sachlichkeit ), en skrivemåte hvor forfatterne etterstrebet en saklig og objektiv framstilling av virkeligheten. Tekstene hans er ironiske og satiriske og kan til dels minne om Erich Kästners (1899–1974) produksjon under Weimarrepublikken. I eksil skrev han, som mange andre eksilforfattere, flere historiske romaner.

Samfunnskritiske romaner under Weimarrepublikken

Kesten debuterte med romanen Josef sucht die Freiheit (1927), som handler om den tretten år gamle Josef som mister alle illusjoner på bursdagen sin. Romanen kom ut i en ny utgave i 2020. Også i Glückliche Menschen (1931, norsk oversettelse Lykkelige mennesker fra 1932) knuses illusjoner og framtidshåp: Max og Else forlover seg, men Elses far nekter å godta ekteskapet. Mens Else tar sitt eget liv i fortvilelse, går Max videre i livet – og gifter seg med en annen. Der Scharlatan (1931) er en samtidskritisk roman hvor handlingen utspiller seg i forfatterens egen samtid, de siste årene av Weimarrepublikken.

Historiske romaner i eksil

Senere i forfatterskapet vender Kesten, som mange av de andre eksilforfatterne, blant annet Lion Feuchtwanger (1884–1958), seg mot den historiske romanen. Blant hans mest kjente verk er de historiske romanene Ferdinand und Isabella (1936), som omhandler et kapittel i Spanias historie, nemlig striden om Castilla, og König Philipp der Zweite (1938), også her hentes stoffet fra spansk historie. Romanene kan leses som historiske parabler med paralleller til forfatterens egen samtid. Gjennom historiske analogier kritiseres maktmisbruk og diktatur, som går på bekostning av menneskets frihet. Også i Die Kinder von Gernika (1939) tar Kesten opp et viktig kapittel i den spanske historien, nemlig den spanske borgerkrigen.

Sent forfatterskap, lyrikk og essayer

Kestens siste roman er Ein Mann von sechzig Jahren (1972). Senere skrev han framfor alt lyrikk, blant annet diktsamlingen Ich bin, der ich bin (1974). Han hadde også en omfattende essayistisk produksjon, blant annet Der Geist der Unruhe (1959), Filialen des Parnaß – 31 Essays (1961) og Revolutionäre mit Geduld (1973).

Kesten ble tildelt Georg Büchner-prisen i 1974. I 1985 ble Hermann Kesten-prisen stiftet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg