Banning er ord og uttrykk som er mer eller mindre tabubelagte, og som brukes for å uttrykke sterke følelser og holdninger. Det kan være vanskelig å bestemme nøyaktig hvilke ord som skal regnes som banning. Tidligere hadde de fleste norske banneordene religiøst opphav, men i nyere tid har banneord knyttet til seksualitet eller kroppsfunksjoner blitt mer vanlige. 

Banning kan deles inn i fire grupper etter bruken:

  1. Utropsord. Dette er de klareste eksemplene på banning, i norsk spesielt de klassiske religiøse utropene som fy faen og helvete. Disse kan brukes for å uttrykke sterke følelser, men er ikke rettet mot en spesiell person.
  2. Skjellsord som din jævel og din dritt. Disse kjennetegnes ved at de nettopp er rettet mot en spesiell person.
  3. Uvennlige oppfordringer som dra til helvete og kyss meg i ræva. Disse brukes også vanligvis overfor en bestemt person, i likhet med skjellsordene under punkt 2.
  4. Del av en ytring, slik som ordet jævlig i ytringen Hun er jævlig smart.

Banningen i Skandinavia har i flere århundrer handlet om religiøse, kristne temaer, selv om det også finnes eksempler på banning fra førkristen tid. Den kristne banningen reflekterer en dualistisk tradisjon der det er tydelige kontraster mellom det gode og det onde, og i norsk finner vi både himmelske banneord som herregud og diabolske banneord som satan.

De himmelske uttrykkene fikk opprinnelig status som banning gjennom koblingen til det bibelske bud om at man ikke skal misbruke Guds navn, noe som ble vektlagt i protestantismen. De diabolske uttrykkene fikk status som banning gjennom koblingen til forbannelse og det onde, som dra til helvete.

Med tiden har sekulariseringen bidratt til at den kristne banningen i skandinavisk er blitt oppfattet mindre bokstavelig og er gått over til å fungere mer forsterkende. Dette gjelder særlig for de himmelske banneordene, som langt på vei har mistet sin kraft som banneord. De diabolske banneordene oppfattes også som mindre tabubelagt enn tidligere, men disse har likevel fortsatt en relativt sterk stilling i skandinaviske språk.

Når det gjelder religiøs banning i skandinavisk, er en nyere tendens at det er kommet til religiøse banneord fra andre språk og religioner, slik som uttrykket wolla ‘jeg sverger ved Allah’ fra arabisk. En annen tendens er at banneord fra ulike religioner blandes sammen, som i Gud Allah.

I nyere tid har den religiøse banningen særlig fått konkurranse fra banning knyttet til temaområdene seksualitet og kroppsfunksjoner, som fuck og shit. Med andre ord: Banneord fra underlivet overtar i større grad for banneord fra det religiøse livet.

Flere av disse banneordene er kommet til via innflytelse fra anglo-amerikansk kultur, der man har sett en overgang fra religiøs til seksuell banning langt tidligere enn i Skandinavia. I norsk brukes de engelske lånordene både i engelsk form, som i fuck, motherfucker og shit, og som oversettingslån, som morrapuler, oversatt fra motherfucker.

Eksemplene ovenfor viser hvordan det såkalte  «mammamotivet» er kommet til i skandindavisk banning. Mammamotivet viser til banning der man fornærmer en annen ved å si noe nedsettende om vedkommenes mor. Det kan være seksuelle fornærmelser, som i mora di er ei hore, hint om incest, som i uttrykket morraknuller/motherfucker, eller beskrivelser av en annens mor som stygg, fet eller dum, som i mora di er så feit at a ser ut som ei pakke med pølser i nakken.

Selve mammamotivet er for så vidt ikke nytt i skandinavisk banning; skjellsord som horesøn, sjøkeson og horeunge ble brukt i Norge allerede på 1300–1500-tallet. Den nyere bruken av mammamotivet er likevel annerledes. Ikke bare er ordene forskjellige fra de gamle, banningen er også kommet til gjennom en annen type påvirkning. Den nye bruken av mammamotivet i Norge ser ut til å ha oppstått i multietniske miljøer i Oslo, noe som tyder på at påvirkningen har kommet fra kulturer der mammamotivet er mer vanlig. I tillegg spiller angloamerikansk innflytelse en rolle, for eksempel brukes ordet motherfucker nå i norsk.

Oppsummert kan man si at utviklingen i norsk banning i nyere tid dreier seg om sekularisering, seksualisering og globalisering. Det er likevel viktig å understreke at utviklingen går langsomt. Når det gjelder slang, snakker man gjerne om at omløpshastigheten er stor, men dette gjelder ikke for banning. Det tar lang tid å bygge tabu rundt et ord; det er omtrent som bygge en merkevare. Det begynner allerede i barndommen med at voksengenerasjonen lærer barn hva som er banning i morsmålet. Dette er en viktig grunn til at kristne banneord fortsatt har status som banning i norsk, selv om kraften altså er svekket i forhold til tidligere.

  • Andersson, Lars-Gunnar & Peter Trudgill: Bad language. 1990, London: Penguin.
  • Beers-Fägersteen, Kristy: “The use of English swearwords in Swedish media”, 2014, i: M. Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries. Sprognævnets konferenceserie 2, s. 63-81, isbn 978-87-89410-51-7
  • Drange, Eli-Marie, Ingrid Kristine Hasund & Anna-Brita Stenström: “‘Your mum!’ Teenagers’ swearing by mother in English, Spanish and Norwegian”, 2014, International Journal of Corpus Linguistics 19: 29–59.
  • Fjeld, Ruth Vatvedt: «Om banning og sverting.», 2002, Maal og Minne 2: s. 152-166, isbn 82-521-6085-9
  • Fjeld, Ruth Vatvedt: “The vocabulary of Norwegian cursing and swearing”, 2014, i: M. Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries. Sprognævnets konferenceserie 2, s. 199-215, isbn 978-87-89410-51-7
  • Hasund, Ingrid Kristine: Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk. 2005, Oslo: Cappelen.
  • Hasund, Ingrid Kristine & Repstad, Pål: «Kristelig “banning”», 2005, i: Repstad, Pål & Henriksen, Jan-Olav. (red.), Mykere kristendom. Sørlandsreligion i endring, s. 205-208, isbn 82-450-0342-5
  • Jay, Timothy: Cursing in America, 1992, isbn 90-2720-2093-x
  • Ljung, Magnus: Svordomsboken: om svärande och svordomar på svenska, engelska och 23 andra språk, 2006, isbn 9789172274426
  • Opsahl, Toril: “Wolla I swear this is typical for the conversational style of adolescents in multiethnic areas in Oslo.” 2009, Nordic Journal of Linguistics 32: 221–244.
  • Solberg, Olav: Forteljingar om drap. Kriminalhistoriar frå seinmellomalderen, 2003, isbn 8276749712
  • Sundnes, Anita E. Carson: Kamp om ordet. En fortolkende studie av seksuelle skjellsord blant ungdom. Masteroppgave, 2003, Oslo: Universitetet i Oslo.
  • Østby, Andreas E: Kebabnorsk ordbok. 2005, Oslo: Gyldendal.
  • Aasheim, Stine C.: “‘Kebab-norsk’. Fremmedspråklig påvirkning på ungdomsspråket i Oslo.” 1997, i: Ulla-Brit Kotsinas, Anna-Brita Stenström & Anna-Malin Karlsson (red.), Ungdomsspråk i Norden. Föredrag från ett forskarsymposium, 235–242. Stockholm: Stockholms universitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.