paprikaslekta

Plantene i slekta er urter eller små busker. Bladene er lansettformede, mørkegrønne og blanke, opptil 15 cm lange. Blomstene er hvite, lys lilla eller grønnhvite. Krona er sammenvokst og har fem kronfliker. De fem pollenbærerne er samla mot midten av blomsten og griffel med arret er plassert i midten.

Avstand mellom pollenknapper og arr (herkogami) varierer mellom artene, og noen har tidsmessig atskillelse av hunnlig og hannlig funksjon (dikogami). De naturlige artene er dermed tilpassa insektpollinering som vil bidra til økt krysspollinering. De fleste artene har trolig mulighet for sjølpollinering også, og hos kultiverte varianter er dette viktig for fruktsetting. Ved dyrkning benyttes både sjølpollinering, håndpollinering og viberasjon av planter, men fruktsetting er ofte bedre ved insektpollinering.

Fruktene er grønne før de modnes og trolig hovedsaklig røde ved modning hos ville arter. Form, farge og størrelse varierer svært mye hos de mange kultivarene, men alle er hule og inneholder en mengde små, flate, hvite frø. Frukter og frø hos flere ville arter inneholder stoffet capsaicin som gir den skarpe, brennende smak til chilifrukter. Dette stoffet virker avskrekkende på pattedyr, men har ingen virkning på fugler som spiser fruktene og fungerer som frøspredere. Capsaicin har også vist seg å ha beskyttende virkning mot ulike typer sopp som kan infisere plantene.

Paprikaslekta hørte opprinnelig hjemme i Amerika fra Mexico og sørover. Etter introduksjonen til Europa med spanske conquistadorer fra 1500-tallet dyrkes nå flere arter over hele jorda, enten utendørs der forholdene ligger til rette eller i drivhus. Planter som hører til slekta, kan av og til finnes forvilla i Norge, hovedsakelig på skrotemark.

Det er om lag 40 arter i slekta, men det beskrives stadig nye arter, særlig fra Andesfjellene som er et av områdene hvor det finnes mange arter. Ellers finnes artene i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og nord til Mexico, men på grunn av utstrakt dyrking er det vanskelig å vite hvor de enkelte artene opprinnelig hørte hjemme.

Det er fem av artene som er utgangspunkt for de variantene vi kjenner som paprika og chili:

• Capsicum annuum – Denne arten er utgangspunkt for de fleste kultivarer. og det er hit paprika hører. Fruktene varierer svært mye i form, farge og størreelse. Som følge av en mutasjon inneholder ikke grønnsakpaprika capsaicin og de smaker derfor mildt. Andre varianter av arten har beholdt sin skarpe smak, slik som jalapeños og cayenne.
• Capsicum chinense – Blant kultivarene i denne arten finnes flere av de med sterkest smak målt etter Scoville-skalaen, for eksempel Carolina Reaper. Mindre sterk i smaken er habanero som også hører til her. Det systematiske navnet peker mot Kina, men dette var en misforståelse fordi denne arten var mye i bruk der da den ble beskrevet vitenskapelig. Arten er som de andre, introdusert fra Amerika.
• Capsicum frutescens – Fruktene hos denne arten er sterke i smaken og er særlig brukt i matlaging i Afrika. Blant variantene finnes piri-piri og tabasco.
• Capsicum baccatum – Kultivarer av denne arten er særlig vanlig i Sør-Amerika og spesielt Peru. Fruktene har ofte avvikende former fra det vanlige hos chilifrukter. En gruppe kultivarer fra denne arten kalles aji amarillo.
• Capsicum pubescens - Denne artens kultivarer er også hovedsakelig i bruk i Sør-Amerika. Fruktene er runde som epler og som regel røde.

I tillegg til kultivarer man mener stammer fra en av artene over er det også frambrakt kultivarer som er hybrider av to eller flere av artene.

Noen av kultivarene med sterkest smak brukes til utvinning av capsaicin til pepperspray, som ikke har noe med krydderet pepper fra pepperfamilien å gjøre.

Det systematiske navnet, Capsicum, ble gitt av Linné, men betydningen er usikker. Ordet paprika har vi fått via tysk og ungarsk fra latin piper som er slektsnavnet på pepper i pepperfamilien. Den skarpe smaken antar man har vært sammenlignet med den skarpe smaken til pepper og denne koblinga er også årsaken til at fruktene kalles pepper i flere engelsktalende land.

Chilli er et ord som kommer fra det aztekiske språket náhuatl, og det ble bruk på planter fra denne slekta.

• søtvierfamilien
• chili
• paprika