Capsaicin er et antibeitestoff i chilipepper. Innholdet av capsaicin er spesielt høyt i frøfestet og frøstrengen (funikulus og placenta), og varieteter av chilipepper inneholder forskjellig mengde. Hos pattedyr gir capsaicin i kontakt med slimhinnene en brennende følelse. Fugl som sprer frøene får ikke den brennende smakseffekten, og man antar at den evolusjonære effekten av capsaicin er å hindre at pattedyr spiser frukten. Pattedyr tygger og knuser frøene, mens fugl er en bedre frøspreder i så måte. Capsaisin reduserer også veksten av sopp og hindrer frukten i å råtne.

Capsaicin har flere fysiologiske effekter på pattedyr. Capsaicin gir følelse av varme og virker smertedempende. Ved langtidseksponering med capsaicin hos mennesker minsker effekten og det skjer en desensitisering over tid. I tillegg til varmefølelsen kan capsaisin gi velbehag og eufori, noe som kan skyldes frigivelse av endorfiner. Capsaicin løses dårlig i vann, slik at vann fjerner ikke den brennende effekten. Det gjør derimot vegetabilsk olje, eventuelt melk som inneholder fett.

Hos pattedyr blir capsaicin bundet til reseptoren TRPV1 som sitter i membranen til smerte- og varmeregistrerende nevroner. TRPV1 (transient reseptor potensial kationkanal subfamilie V1) er en varmeaktivert kalsiumkanal som også deltar i smertefølelse. Signalveien involverer nevropeptidet og nevrotransmittoren substans P. TRPV1 blir kalt capsaisin- eller vanilloidreseptoren.

Hjerter i chili er en film fra 1972 basert på en roman skrevet av Laura Esquivel. Hesten Camiro testet positivt på capsaicin under OL i Beijing 2008, som resulterte i et pinelig tap av en norsk bronsemedalje. Scouville-skalaen angir smaksmengden capsaicin i frukten, og er basert på en fortynningsrekke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.