Statssekretær, i Norge en politisk utnevnt embetsmann som rangerer nest etter statsråden i departementene. Ved Statsministerens kontor rangerer statssekretæren nest etter statsministeren.

Statssekretærembetet ble innført i 1947 som en avlastning for statsrådene i deres politiske arbeid. Opprinnelig var derfor statssekretæren bare overordnet embetsverket i politiske saker, ikke i de administrative. Etter hvert er imidlertid statssekretæren blitt en reell visestatsråd, med både politisk og administrativ myndighet. Statssekretæren opptrer også i det vesentlige som visestatsråd utad og i offentligheten. Han eller hun kan imidlertid ikke fungere som en formell visestatsråd og representere statsråden i Stortinget eller i statsråd hos Kongen. Forslag om å gi statssekretærene en slik status har blitt avvist.

Opprinnelig var det én statssekretær i hvert departement, men det er blitt vanligere å ha flere; ved Statsministerens kontor var det i 2009 sju statssekretærer. En statssekretær er knyttet til den statsråd vedkommende tjenestegjør under og må gå av sammen med denne. I de fleste tilfeller vil en statssekretær også tilhøre samme parti som statsråden; ved de senere års koalisjonsregjeringer har det vært praksis at alle partiene har en statssekretær ved Statsministerens kontor. Normalt vil den enkelte statsråd selv utpeke sin statssekretær. Det har imidlertid vært en økende tendens til at valget av statssekretærer blir vurdert i en større politisk-representativ sammenheng, og at landsdel, kjønn og alder har spilt en rolle.

Noen fast statssekretærrolle har ennå ikke utkrystallisert seg. Noen statssekretærer fungerer mest som generelle administratorer, andre får ansvaret for bestemte saksområder innen sitt departement, atter andre blir satt til å ta seg av interdepartementalt samarbeid, noen får mer utadrettede og PR-pregede oppgaver, og en del kan også bli kontaktledd til parti og stortingsgruppe.

Tittelen statssekretær ble i Norge før 1926 brukt om statsrådssekretæren, en stilling som forsvant 1969. Også i andre land brukes tittelen; i USA om utenriksministeren, Secretary of State, i England om flere statsråder, som Secretary of State for Foreign Affairs, Health and Social Welfare osv. I Sverige brukes tittelen omtrent som i Norge; den svenske statssekretær har imidlertid særlig ansvar for sitt departements forhold til Riksdagen. Den svenske statssekretærordning var i stor grad mønster for den norske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.