Lobbyvirksomhet, lobbyisme, på norsk også kjent som korridorpolitikk. Lobbyvirksomhet vil si at interesseorganisasjoner, bedrifter og pressgrupper forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten.

Begrepet er utledet fra ordet lobby, etter navnet på inngangshallen i det britiske parlamentet. Der kan representanter for ulike interesser oppholde seg i et håp om å møte parlamentsmedlemmer som er villige til å lytte til deres budskap.

I de senere år er det blitt stadig vanligere at større virksomheter ansetter folk som har som oppgave å påvirke politiske beslutningstakere. Noen virksomheter leier også inn såkalte kommunikasjonsbyråer til å påvirke både forvaltningen, politikere og det offentlige ordskiftet.

Særlig i USA har man funnet det nødvendig med spesielle lover for å sikre en viss kontroll med lobbyvirksomheten. I USA brukes også ordet lobby som betegnelse på selve pressgruppen, for eksempel den såkalte våpenlobbyen (the gun lobby), som kjemper mot ulike forsøk på å regulere omsetningen av håndvåpen.

Innenfor EU er det vanlig med lobbyvirksomhet som ikke bare er rettet mot politikere, men også mot byråkratiet. Denne virksomheten er delvis formalisert gjennom ulike former for forhandlinger og høringer.

En person som driver med lobbyvirksomhet kalles en lobbyist, men denne betegnelsen kan i noen sammenhenger oppfattes å være nedsettende. Kommunikasjonsrådgiver er en alternativ betegnelse, som kan oppfattes som mer nøytral. Den er til gjengjeld noe mer unøyaktig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.