Naftali Bennett

Naftali Bennett ble født og oppvokst i Haifa, som yngst av fire brødre. Foreldrene hans innvandret til Israel fra USA like etter Seksdagerskrigen i 1967 og gjennom hele oppveksten vekslet de mellom å bo i Israel og i Nord-Amerika. I store deler av sitt liv har Bennett hatt både israelsk og amerikansk statsborgerskap, men han måtte si fra seg sistnevnte da han i 2013 ble valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Bennett vokste opp i et moderne ortodokst jødisk hjem, i en troende familie. Han bekjenner seg fortsatt til denne samme retningen innen jødedommen og er Israels første åpent religiøse statsminister.

Bennett tilhører den ideologiske høyresiden i israelsk politikk og er en sterk forsvarer av sionismen. Han er blitt beskrevet som en «ultranasjonalist» og regnes som lenger ut på høyresiden enn det dominerende høyrepartiet Likud.

Bennett bor ikke selv i en av de ulovlige, israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden, men har i mange år likevel ledet bosetterbevegelsens mektigste sammenslutning, det såkalte Yesha-rådet. Her kjempet han mot en internasjonalt framtvunget bosettingsstans, og jobbet for videre utvikling og utvidelse av det israelske bosettingsprosjektet i palestinske områder.

I den økonomiske politikken har Bennett inntatt liberalistiske standpunkt, som for eksempel skattekutt, mindre statlig innblanding i privat sektor og større handlingsrom for private selskaper og markedskreftene.

Bennett avtjente sin allmenne verneplikt i det israelske forsvaret i eliteenhetene Sayeret Matkal og Maglan, og har rang som major. Han gikk inn i forsvaret i 1990, og dimitterte seks år senere, før han returnerte som reservist. Gjennom militærkarrieren var Bennett i flere skarpe situasjoner. Han tjenestegjorde både under den første intifadaen, på grensen mot Libanon i de mest turbulente årene der (1982–2000), under den andre palestinske intifadaen og i Libanon-krigen i 2006.

Den mest kontroversielle episoden fra Bennetts militærkarriere omhandler en operasjon han ledet i Sør-Libanon 18. april 1996, som førte til et israelsk angrep mot en flyktningleir drevet av FN i Qana. 106 sivile libanesere ble drept og mer enn hundre skadd, og angrepet vakte internasjonal fordømmelse.

Bennett er utdannet jurist fra det hebraiske universitetet i Jerusalem, og slo seg deretter opp som suksessrik forretningsmann i New York. I 2005 ble han mangemillionær etter salget av programvareselskapet Cyota som han grunnla seks år tidligere. Han fortsatte å jobbe i programvareindustrien som leder og investor fram til han gikk inn i politikken på heltid.

Naftali Bennetts politiske karriere har blitt til som en nær alliert og medarbeider av landets lengst sittende statsminister, Benjamin Netanyahu. Det startet med at Bennett fikk jobben som Netanyahus stabssjef mens sistnevnte fremdeles var opposisjonsleder. Mot slutten av 2010-tallet ble forholdet imidlertid dårlig og konfliktfylt, og Bennett var i 2021 helt sentral i å sørge for at Netanyahu ble avsatt etter tolv år som statsminister.

Bennett brøt med Netanyahus parti Likud i 2012, og i årene som fulgte startet og ledet han en rekke forskjellige småpartier som alle var tuftet på nasjonalisme og høyresionisme. I 2013 gjorde Bennetts parti «Det jødiske hjem» et brakvalg, og han ble utnevnt til finansminister og minister for religiøse spørsmål i Benjamin Netanyahus koalisjonsregjering. Senere fikk han en rekke andre ministerposter, deriblant utdanningsminister fra 2015. I denne rollen ble han blant annet anklaget for å motarbeide skoleverkets kritiske søkelys på Israels okkupasjon av palestinske områder.

De neste årene var preget av maktkamper innad i Netanyahu-regjeringen, og Bennett og Netanyahu røk uklar med hverandre. Ved valget i 2019 mistet Bennett sin plass i Knesset, men da Netanyahu ikke maktet å danne en levedyktig regjeringskoalisjon, måtte han skrive ut nyvalg. Med samarbeidslista Yamina («til høyre» på hebraisk) kom Bennett dermed tilbake i nasjonalforsamlingen. Bennett og Yamina ble stående utenfor Netanyahus nye samlingsregjering og benyttet enhver anledning til å angripe den nye sentrum-høyre-koalisjonen fra en ubestridt posisjon som den mest toneangivende høyrepolitikeren i landet.

Etter Israels fjerde valg på to år i mars 2021 ble det dårlige forholdet mellom Bennett og Netanyahu til slutt en avgjørende faktor. I en oppsiktsvekkende manøver gikk Bennetts Yamina og syv andre partier – deriblant partier i sentrum, på venstresiden og et arabisk parti – sammen om å danne en regjering. Koalisjonen satte en stopper for Netanyahus rekordlange tolv år ved makten. 13. juni ble Bennett tatt i ed som Israels 13. statsminister. Ifølge samarbeidsavtalen mellom de åtte partiene skulle Yair Lapid fra sentrumspartiet Yesh Atid overta statsministerposten i 2023, men allerede 1. juli 2022 ble Lapid statsminister for en midlertidig regjering fordi koalisjonsregjeringen falt sammen.

• Israels historie
• Israels samtidshistorie
• Israelske statsministere
• Israels politiske system