Andreas Hofgaard Winsnes

Andreas Hofgaard Winsnes var en norsk idé- og litteraturhistoriker.

Han ble dr.philos. i 1920 på avhandlingen Johan Nordahl Brun, dosent i litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo i 1937, professor i europeisk litteratur i 1938 og var professor i idéhistorie i 1946–59. Direktør for Norsk-britisk institutt i London 1942–45.

Han utgav blant annet:

• Det norske selskab 1772–1812 (1924)
• Niels Treschow – En opdrager til menneskelighet (1927)
• en studie over engelsk filosofisk idealisme Den annen front (1932)
• Norges litteratur fra 1880 til 1914 (som bind 5 av Bull, Paasche, W. og Houm: Norsk litteraturhistorie)
• Sigrid Undset – En studie i kristen realisme (1949)
• essaysamlingen Diktning og livssyn (1949)
• Hans E. Kinck og vår tid (1954)
• Jacques Maritain (1957)

Hans revisjon og ajourføring av Harald K. Schjelderups filosofihistorie ble utgitt som Den europeiske filosofi (1959). Han redigerte tidsskriftet Samtiden i 1940–42 og i 1945–46. Han er grunnleggeren av det idéhistoriske studium ved Universitetet i Oslo. Hans syn og holdning hadde et idealistisk, kulturkonservativt grunnpreg, etter hvert med en dyp forankring i en kristen livsanskuelse.