Jacques Maritain. Foto fra 1957.

Maritain, Jacques av SCODE/※. Gjengitt med tillatelse

Jacques Maritain var en fransk katolsk filosof og kulturkritiker, og en ledende representant for nythomismen. Han ble professor ved Institut Catholique i Paris i 1914, var i USA under andre verdenskrig. Ambassadør ved Vatikanet i 1945–48.

Maritain var opprinnelig positivist, men ble under Bergsons påvirkning interessert i metafysikk. Senere fjernet han seg fra ham og fant sin inspirasjon i Thomas Aquinas.

Maritain er ofte sterkt polemisk i sine verker, for eksempel i Trois réformateurs (1925), hvor han drar til felts mot Luther, Descartes og Rousseau, og han så den kartesianske ånd som en ulykksalig hendelse i europeisk kulturliv. Han var kristen humanist og skrev Humanisme intégral (1936, norsk oversettelse Kristendom og demokrati, 1949), demokrat og en leder i kampen mot nazismen.

Maritain har vært en forgrunnsfigur i kulturfilosofisk katolsk tenkning og øver stor innflytelse også på ikke-katolske intellektuelle.

  • Saint Thomas d'Aquin, apôtre des temps modernes (1921),
  • Antimoderne (1922),
  • Les droits de l'homme et la loi naturelle (1942),
  • L'Homme et l'état (1953) og On the Philosophy of History (1958).

Betydelige kunstfilosofiske skrifter er Art et scolastique (1920) og Creative Intuition in Art and Poetry (1953). På norsk foreligger Kunstnerens ansvar (1961).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.