François Mauriac, fransk forfatter og journalist; en av 1900-tallets ledende franske katolske intellektuelle, tildelt Nobelprisen i litteratur 1952. Opprinnelig var han meget konservativ, men han utviklet seg mot en mer liberal holdning og var en av de Gaulles nærmeste under den annen verdenskrig. Etter krigen var han en innflytelsesrik politisk skribent som forsvarte demokratiet og republikken overfor ytterliggående katolikker. Han kjempet mot det han så som kirkens fornektelse av det seksuelle, og seksualitet spiller også en viktig rolle i romanene hans. Handlingen i disse foregår nesten alltid i traktene omkring Bordeaux, der skjebnedramaer utspiller seg i et strengt lukket, borgerlig miljø. Fremstillingen er stram og realistisk og tydelig påvirket av Freuds psykoanalyse.

Mauriac ble anklaget for å skape ufrie skikkelser som verken fikk del i nåden eller mulighet til å vise personlig ansvar, men i Le Romancier et ses personnages (1933) studerte han hvordan romanskikkelsene har sitt eget liv uavhengig av forfatterens fulle kontroll. Blant romanene kan nevnes Le Baiser au lépreux (1922), Génitrix (1923), Thérèse Desqueyroux (1927; filmatisert 1962), Le Nœud de vipères (1932), La Fin de la nuit (1935) og Un Adolescent d'autrefois (1969). Han skrev også skuespill, essayer og erindringsbøker, bl.a. Mémoires intérieurs (1959). En rekke av bøkene hans er oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.