I hovedverket Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? fra 1810, definerte Treschow individbegrepet som den helt grunnleggende kategorien for menneskelig erkjennelse. En «enslig» ting, det vil si et individ, var det eneste vi kunne kjenne konkret gjennom erfaring, mens allmenne begreper derimot ble ansett som vage og ubestemte. Begrepet om en «enslig» ting hadde ifølge Treschow sitt høyeste punkt i det menneskelige individet.
Skriftet var dermed et angrep på læren om individuelle objekter som uttrykk for allmenne ideer. Sistnevnte var til hjelp for vår erkjennelse, men ikke dens grunn.
Treschow skrev flere metafysiske verker som uttrykte en religiøs monisme, deriblant Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde fra 1794 og hans siste omfangsrike verk Om Gud, Idee- og Sandseverden som utkom i tre bind i 1831–1833. Menneskene hadde ifølge Treschow ideen om en høyeste enhet i seg. Denne ideen hadde sitt grunnlag i Gud. Erfaringenes verden var å anse som åpenbaringen av Guds krefter.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.