Niels Treschow var norsk filosof og politiker. Han regnes som en av de viktigste norske filosofene før 1900. Treschow var påvirket av både tysk rasjonalisme og romantikk på den ene siden og britisk empirisme på den andre siden. Han skrev først og fremst om logiske og metafysiske problemer, men også om politiske og historiefilosofiske emner.

Treschow ble født i Strømsø (Drammen) i 1751 som sønn av en kjøpmann. Han tok magistergrad i filosofi i 1774 ved Københavns Universitet. Han var konrektor (viserektor) ved Katedralskolen i Trondheim i 1774–1780, rektor i Helsingør i 1780–1789, samt ved Katedralskolen i Christiania (Oslo) i 1789–1803. I 1803 ble Treschow kalt til professor i filosofi i København. Fra 1813 til sin død virket han som professor i filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania. Treschow deltok også i politikken. Han var medlem av det overordentlige storting høsten 1814 og kirkestatsråd fire ganger i tiden 1814–1825.

I hovedverket Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? fra 1810, definerte Treschow individbegrepet som den helt grunnleggende kategorien for menneskelig erkjennelse. En «enslig» ting, det vil si et individ, var det eneste vi kunne vite konkret gjennom erfaring, mens allmenne begreper derimot ble ansett som vage og ubestemte. Begrepet om en «enslig» ting hadde ifølge Treschow sitt høyeste punkt i det menneskelige individet. Skriftet var dermed et angrep på læren om individuelle objekter som uttrykk for allmenne ideer. Sistnevnte var til hjelp for vår erkjennelse, men ikke dens grunn.

Treschow skrev flere metafysiske verker som uttrykte en religiøs monisme, deriblant Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde fra 1794 og hans siste omfangsrike verk Om Gud, Idee- og Sandseverden som utkom i tre bind i 1831–1833. Menneskene hadde ifølge Treschow ideen om en høyeste enhet i seg. Denne ideen hadde sitt grunnlag i Gud. Erfaringenes verden var å anse som åpenbaringen av Guds krefter.

Ved å betone at menneskeheten står i et nært forhold til naturen, ga Treschow i Elementer til Historiens Philosophie fra 1811 uttrykk for en utviklingslære ikke ulik senere evolusjonsteorier. Artenes ulikheter var resultater av en historisk prosess. I sin antropologisk anlagte Om den menneskelige Natur i Almindelighed utgitt i 1812 tok han til orde for et syn på alle mennesker som tilhørende en og samme enhet. I Lovgivningsprinciper, som utkom i tre bind fra 1820-1823, argumenterte Treschow i retning av en sosialfilosofi med sosialistisk preg. Han hevdet at produksjonslivet burde blir overtatt av staten.

  • Almindelig Logik. Kiøbenhavn 1813.
  • Den philosophiske Sædelæres første Grunde. Kiøbenhavn 1824.
  • Elementer til Historiens Philosophie, 2 bd. Kiøbenhavn 1811.
  • Forelæsninger over den Kantiske Philosophie. Kiøbenhavn 1798.
  • Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde, i Anledning af den Kantiske Philosophie. Kiøbenhavn 1794.
  • Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? Besvaret med Hensyn til Menneskeværd og Menneskevel. Kiøbenhavn 1810.
  • Lovgivnings-Principier, eller Om staten i forhold til offentlig Velstand, Næringsveie, Handel, Fattigvæsenet, samt Penge- og Skatte-Væsenet m.m., 2 bd. Kiøbenhavn 1820–1821.
  • Lovgivnings-Principier, eller Om Staten med Hensyn til Jjustits- og Forsvarsvæsenet, Statsforfatning og Staters Forhold til hverandre. Kiøbenhavn 1823
  • Moral for Folk og Stat, 2 bd. Kiøbenhavn 1810-1811.
  • Om den menneskelige Natur i Almindelighed, især dens aandelige Side. Kiøbenhavn 1812.
  • Om Gud, Idee- og Sandseverdenen samt de førstes Aabenbarelse i den sidste, 3 bd. Kiøbenhavn 1831-1832.
  • Christophersen, H. O. Niels Treschow 1751-1833. En tenker mellom to tidsaldrer. Oslo 1977.
  • Dons, Waldemar. Niels Treschow og hans filosofiske system. Nyt Norsk Tidsskrift, nr. 4/1878
  • Holm, Søren. Filosofien i Norden før 1900. København 1967.
  • Lundestad, Erik. Den tidlige norske filosofien. En lesning av Treschow, Schweigaard og Monrad. Tromsø 2002.
  • Lundestad, Erik. Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall. Tromsø 1998.
  • Winsnes, Andreas Hofgaard. Niels Treschow. En opdrager til menneskelighet. Oslo 1927.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.