Niels Treschow

I hovedverket Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? fra 1810, definerte Treschow individbegrepet som den helt grunnleggende kategorien for menneskelig erkjennelse. En «enslig» ting, det vil si et individ, var det eneste vi kunne vite konkret gjennom erfaring, mens allmenne begreper derimot ble ansett som vage og ubestemte. Begrepet om en «enslig» ting hadde ifølge Treschow sitt høyeste punkt i det menneskelige individet. Skriftet var dermed et angrep på læren om individuelle objekter som uttrykk for allmenne ideer. Sistnevnte var til hjelp for vår erkjennelse, men ikke dens grunn.

Treschow skrev flere metafysiske verker som uttrykte en religiøs monisme, deriblant Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde fra 1794 og hans siste omfangsrike verk Om Gud, Idee- og Sandseverden som utkom i tre bind i 1831–1833. Menneskene hadde ifølge Treschow ideen om en høyeste enhet i seg. Denne ideen hadde sitt grunnlag i Gud. Erfaringenes verden var å anse som åpenbaringen av Guds krefter.

Ved å betone at menneskeheten står i et nært forhold til naturen, ga Treschow i Elementer til Historiens Philosophie fra 1811 uttrykk for en utviklingslære ikke ulik senere evolusjonsteorier. Artenes ulikheter var resultater av en historisk prosess. I sin antropologisk anlagte Om den menneskelige Natur i Almindelighed utgitt i 1812 tok han til orde for et syn på alle mennesker som tilhørende en og samme enhet. I Lovgivningsprinciper, som utkom i tre bind fra 1820-1823,argumenterte Treschow i retning av en sosialfilosofi med sosialistisk preg. Han hevdet at produksjonslivet burde bli overtatt av staten.

• Niels Treschow i Norsk biografisk leksikon