Nythomisme, ledende retning innen moderne katolsk filosofi, en nyskolastisk retning som bygger på Thomas Aquinas' lære. Den fikk en avgjørende impuls da pave Leo 13 i en encyklika, Aeterni Patris (1879), anbefalte Thomas som rettesnor for katolsk tenkning. Metafysisk er nythomisme en form for realisme, som retter seg kritisk mot positivisme, idealisme og materialisme. Representanter for nythomismen var bl.a. J. Maritain og É. H. Gilson i Frankrike, og M. Grabmann i Tyskland, de to siste også fremragende filosofihistorikere. Etter det 2. vatikankonsil 1962–65 fikk den katolske kirke en mer liberal holdning til filosofiske retninger innen kirken, og nythomismen har siden ikke hatt den samme ubestridte førerstilling i katolsk filosofi. Fransiskanerne og andre ikke-thomistiske filosofiske retninger har fått en større grad av anerkjennelse og likestilling med thomismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. april 2009 skrev Bernt Oftestad

Pave Leo XII gjorde nok mer enn

å anbefale. Han påla Kirken å legge Thomas Aquinas`tenkning til grunn for opplæringen i Kirken. Den siste setningen blir for lite presis: Det som bør understrekes er at den augustinske tradisjonen fikk større plass. Også thomismen ble endret. Karl rahner utviklet en transcendental thomisme. Andre nytolket Thomas slik at innflytelsen fra 1600-tallsskolastikken (Suarez)ble nøytralisert.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.