Aleksej Navalnyj

Navalnyj ble uteksaminert fra det juridiske fakultetet ved universitetet for folkenes vennskap (tidligere Patrice Lumumba-universitetet) i Moskva i en alder av 22 år, og tok senere utdanning ved regjeringens finansakademi.

Navalnyj ble politisk aktiv i 2000 da han meldte seg inn i det europeisk orienterte sentrum-venstrepartiet Jabloko. Han ble ekskludert fra partiet i 2007 etter å ha gitt uttrykk for sterkt innvandringskritiske og fremmedfiendtlige synspunkter. Navalnyj hadde også sterke innsigelser mot partiets valg av presidentkandidat, stifteren Grigorij Javlinskij. Flere yngre politikere i samme parti fulgte ham ut av Jabloko, deriblant den fengslede politikeren Ilja Jasjin. Etter eksklusjonen engasjerte han seg i den årvisse oppmarsjen av ulike ytre høyregrupper 4. november, dagen for nasjonal enhet, kalt «Den russiske marsj». Etter 2013 deltok Navalnyj imidlertid ikke lenger i disse marsjene.

I 2011 stiftet Navalnyj Fondet for bekjempelse av korrupsjon (FBK), og gjorde korrupsjonsavsløringer til en av sine viktigste politiske saker. Navalnyj stilte opp som borgermesterkandidat i Moskva ved valget i september 2013, som utfordrer til den sittende borgermesteren Sergej Sobjanin, og fikk ifølge den offisielle opptellingen 27 prosent av stemmene. Han forsøkte også å registrere et eget parti, Fremskrittspartiet (Pártija Progréssa), i 2014, men dette partiet ble fratatt offisiell registrering i 2015 av justisdepartementet, som angav at partiet ikke hadde registrert seg i tide i det antallet regioner regelverket krever. I 2018 ble Navalnyj leder for et sosialliberalt anti-korrupsjonsparti (Rossíja Búdusjtsjego^. – Framtidens Russland).

I 2014 gjennomførte FBK en digital underskriftskampanje for å lansere et eget lovforslag i Dumaen. Forslaget gikk ut på at Russland skulle ratifisere paragraf 20 i FNs Konvensjon mot korrupsjon, paragrafen om «illegal berikelse». Et råd i Russlands regjering behandlet dette lovforslaget i januar-februar 2015, men avviste det for videre behandling. I desember 2016 annonserte Navalnyj sitt kandidatur til presidentvalget i 2018, men var avhengig av at en dom mot ham (se avsnittet om rettssaker og dommer) ble opphevet for at han kunne bli valgbar. I løpet av 2017 arrangerte Navalnyjs kampanje en rekke møter rundt om i Russland, også utenom de sentrale storbyene der han tradisjonelt har hatt sitt fotfeste. Retorikken tok nå en venstredreining med temaer som de lave lønningene og pensjonene, oligarkenes luksus og korrupsjon.

Han opprettet valgkampstaber i om lag 85 byer med i alt rundt 200 000 frivillige aktivister. Den sentrale valgkommisjonen nektet i 2017 Navalnyj å stille opp ved presidentvalget i 2018, og viste til en regel om at personer med en alvorlig dom ikke kan stille til valg før det har gått ti år etter at dommen er avsonet eller opphevet. I desember 2017 ga Høyesterett valgkommisjonen medhold i dette. Navalnyj oppfordret da til det russerne kaller «valgstreik» og gjorde om de lokale valgkampstabene til agitasjonssentre for valgboikott.

I 2018 tok Navalnyj initiativet til en kampanje som fikk navnet «Klokt valg». Den gikk ut på å oppfordre velgerne til å støtte den kandidaten i enkeltkretsene som lå best an til å slå kandidaten fra presidentens parti, Forent Russland. Kampanjen ble ført ved regional- og lokalvalg i 2019 og 2020, og hadde effekt blant annet i Moskva.

Navalnyj organiserte uavhengig valgobservasjon og var en aktiv støttespiller for ulike protestaksjoner rundt om i Russland.

Han utnyttet sosiale medier aktivt, blant annet ved å legge ut dokumentarfilmer på YouTube. Mye av virksomheten dreide seg om å avsløre tilfeller av vanstyre i den russiske forvaltningen, og da særlig korrupsjon.

Vinteren 2015/2016 la Navalnyj fram dokumenter som skulle vise alvorlig korrupsjon i Vladimir Putins nære familie. Riksadvokaten og forsvarsministeren ble også utlevert, blant annet i en film som ble lagt ut på internett og som ble sett av mange. Senere har han lagt ut en film på sosiale medier med beskyldninger mot daværende statsminister Dmitrij Medvedev. Filmen skal ha blitt sett av mer enn 30 millioner mennesker.

Navalnyj ledet et omfattende nettverk av frivillige og finansierte mye av virksomheten gjennom kronerulling på internett. I 2019 startet han en fagforening for ansatte i offentlig sektor i konkurranse med den etablerte og regimelojale fagbevegelsen.

Under den væpnede konflikten i Georgia i 2008 støttet Navalnyj den russiske siden. I konflikten mellom regjeringene i Moskva og Kiev støttet Navalnyj Krim-beboernes rett til selv å bestemme hvilken stat de skal tilhøre. Han anså folkeavstemningen som ble avholdt på halvøya i 2014 som manipulert, og tok til orde for at det må holdes en ny under betryggende valgobservasjon. Navalnyj var også tilhenger av å sikre de russiskspråkliges rettigheter til å bruke eget språk i Ukraina, samt at Russland får beholde flåten i Sevastopol på Krim.

Navalnyj har uttalt seg kritisk om Russlands inngripen i den syriske borgerkrigen. Han var også den eneste russiske politiske lederen av betydning som var tilhenger av å gi likekjønnede anledning til å inngå ekteskap.

Navalnyj tok avstand fra den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014, og kalte den et brudd på folkeretten, men sa samtidig at halvøya i all overskuelig framtid kom til å være under Russland. Han tok kraftig avstand fra den russiske invasjonen i Ukraina, som startet 24. februar 2022 (se Ukraina-konflikten). Han tok da til orde for at Ukrainas grenser fra 1991 skal anerkjennes, noe som betød at han mente Russland skulle gi fra seg Krim-halvøya. Navalnyj oppfordret folk til å gå ut i gatene og demonstrere mot krigen.

Selv om Navalnyj satt i fengsel fra 2021, var han aktiv på sosiale medier. Meldingene hans ble tatt med av advokatene hans da de besøkte ham, og advokatene sørget for å få meldingene spredt.

På vei hjem fra et oppdrag i byen Omsk i Sibir i september 2020 ble Navalnyj forgiftet av nervegiften novitsjok. Dagen etter ble han fraktet i et fly rekvirert av den tyske regjeringen til Charité-sykehuset i Berlin, der han fikk behandling. Omstendighetene rundt forgiftningen er uklar. Hendelsen førte til en forverring i forholdet mellom Russland og EU, og ble ytterligere forverret da Navalnyj ble satt i varetekt etter hjemkomsten til Russland i januar 2021.

Navalnyj var innblandet i en rekke rettssaker. Han ble sommeren 2013 idømt fem år i arbeidsleir og 500 000 rubler i bot for å ha begått underslag av et skogbruksfirma mens han var rådgiver for guvernøren i Kirov. En del menneskerettighetsgrupper og utenlandske kommentatorer regner dommen som politisk motivert. Navalnyj anket dommen og ble løslatt etter to dager i påvente av ny dom.

Høyesterett opphevet dommen mot ham i november 2016 og ba om ny behandling. I februar 2017 dømte domstolen i Kirov ham på ny til betinget fengsel. Navalnyj erklærte at han ville anke dommen til Høyesterett og til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i februar 2016 hadde slått fast at den opprinnelige dommen mot Navalnyj fra 2014 var rettsstridig.

I februar 2014 ble Aleksej Navalnyj og broren, Oleg, stilt for retten anklaget for underslag av det franske kosmetikkfirmaet Yves Rocher. Navalnyj fikk husarrest med forbud mot å kommunisere med andre enn familiemedlemmer. I desember 2014 fikk han en betinget dom på 3,5 år, mens broren ble idømt 3,5 år ubetinget fengsel.

Navalnyj ble arrestert en rekke ganger for å ha arrangert demonstrasjoner uten å ha innhentet de nødvendige tillatelsene. I november 2018 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at sju konkrete arrestasjoner av Navalnyj mellom 2012 og 2014 ble foretatt for «å undertrykke politisk pluralisme».

Navalnyj ble satt i varetekt etter hjemkomsten til Russland i januar 2021 da han hadde vært i Berlin for behandling etter forgiftningen året før. Han ble da anklaget for å ha brutt meldeplikten ved ikke å ta rekonvalesenstiden i Russland, men i Tyskland. Meldeplikten var en del av en betinget dom Navalnyj hadde for angivelige økonomiske misligheter. En distriktsdomstol i Moskva gjorde i februar 2021 om den betingede dommen til fengselsstraff (i arbeidsleir), men med fratrekk for den tida han satt i husarrest.

I august 2023 ble straffen utvidet til 19 år i straffekoloni under strengt regime. Anklagen var «ekstremistisk virksomhet». I desember samme år ble han overflyttet fra en straffekoloni i Vladimir-fylket til straffekoloni IK-3 i Jamal-Nenets autonome område. I løpet av sin tid som fange, hadde han 27 opphold i isolasjonscelle som følge av «brudd på leirreglene». Blant annet forsøkte han å organisere medfangene i en fagforening.

Etter Navalnyjs død, pekte flere land på president Vladimir Putins ansvar, og de økonomiske sanksjonene mot Russland ble ytterligere skjerpet.

• Russlands politiske system
• Russlands samtidshistorie