Kirov (by)

Kirov ble grunnlagt som Vjatka i 1181. I 1457 ble det bygget et kreml i byen, og dette fikk navnet Khlynov. Byen endret da også til samme navn – et navn den beholdt til 1780, da byen igjen vedtok at navnet skulle være Vjatka. Fra 1934 har byens navn vært Kirov, oppkalt etter den sovjetiske partilederen Sergej Mironovitsj Kirov, som omkom i et attentat dette året (se mordet på Kirov). Partilederen var født i byen.

Byens opprinnelige navn, Vjatka, henspiller på elven den ligger ved. Vjatka er en bielv til Kama.

Byen vokste gradvis, og er fra 1700-tallet benevnt som en vesentlig by i det russiske riket. Da ble byen også mer formalisert, ved at den fikk offentlige institusjoner som skoler, administrasjonsbygninger og så videre, samt at byvåpenet ble tegnet og vedtatt i 1781. I 1793 ble det første bystyremøtet avholdt.

25. februar 1934 startet de tre første offentlige bussene å rulle rundt i Kirov, og byen har etablert seg som et trafikknutepunkt for kollektivtrafikk etter dette. I tillegg til motorveiene, er det i dag hovedsakelig jernbanen som utgjør trafikken inn og ut av byen.

Det har vært regulær skipstrafikk til byen på Vjatka-elven siden 1874, og det er fremdeles et betydelig antall passasjerer og en stor mengde gods som årlig befordres på elven.

I 1895 startet man etableringen av den første jernbanestrekningen i området, mellom Perm og Kotlas, og bare elleve år senere hadde byen direkteforbindelse til Sankt Petersburg. Kirov er et viktig knutepunkt på Den transsibirske jernbane.

Rundt 22 kilometer sørvest for sentrum finner man byens flyplass, Pobedilovo lufthavn, som ble etablert i 1937. Flyplassen har ruter blant annet til Moskva, Sankt Petersburg og Sotsji. Pobedilovo har de siste årene vært under oppgradering, og det er planlagt å bygge en ny, internasjonal terminal ved flyplassen.

Etter oppbyggingen på 1700-tallet fremsto Kirov som en industriby – et preg den fortsatt holder i hevd. I 1797 ble et trykkeri etablert i byen, som det første industrielle foretaket. Deretter kom flere næringsetableringer, som blant annet et større privat apotek i 1799. Ti år senere ble det etablert et statlig apotek.

På 1800-tallet ble det blant annet etablert bank, garveri og pelsfabrikk, samtidig som det ble bygget flere sykehus og barnehjem.

En av de første fabrikkene som ble etablert i Kirov produserte brannbiler.

Den største industrien i byen i dag er matvare- og næringsmiddelindustrien. I tillegg foregår det industriell produksjon av plast- og gummi, metallurgisk produksjon og metallprodukter, samt kjøretøy og deler til bilindustrien, blant annet bildekk.

De siste 200 årene har innbyggertallet økt fra cirka 5000 til over en halv million, og byen er rik på kulturtilbud.

Kirov har eget statssirkus, tre teatre, mange kinoer og bibliotek, parker og et eget vannland, som sto ferdig i 2017. I tillegg har byen et utall idrettshaller og sportsanlegg, tilrettelagt for svømming, fotball, bandy, basketball, og så videre.

• Kirov fylke
• Russland
• Russlands geografi
• Russlands historie