Aleksej Navalnyj av /Reuters/NTB. Begrenset gjenbruk

Aleksej Navalnyj

Faktaboks

Aleksej Navalnyj

Alekséj Anatólevitsj Naválnyj

Aleksey Navalny

Uttale

aleks'ej anat'olevitsj nav'alnyj

Født
4. juni 1976, Butyn, Moskva oblast, Russland
Aleksej Navalnyj
.
Lisens: Udefinert
I januar 2021 ble Aleksej Navalnyj arrestert ved ankomst Russland etter å ha blitt behandlet for forgiftning i Tyskland over lengre tid. Offisielt ble han arrestert for å ikke ha overholdt vilkårene for en tidligere betinget dom.
Av /Reuters/NTB.

Aleksej Navalnyj er en russisk jurist og opposisjonspolitiker, og regnes som en av lederne for den utenomparlamentariske opposisjonen i Russland. Han har gjort seg bemerket som samlingsfigur for motstanden mot korrupsjon og maktmisbruk i landet, og var en av lederne for protestbevegelsen som anklaget de russiske myndighetene for valgfusk etter valget til Statsdumaen i 2011. Han regnes som en av president Vladimir Putins største utfordrere, og var den som lanserte slagordet «svindlernes og tyvenes parti» om maktpartiet Forent Russland.

Bakgrunn

Aleksej Navalnyj ble uteksaminert fra det juridiske fakultetet ved Universitetet for folkenes vennskap (tidligere Patrice Lumumba-universitetet) i Moskva i en alder av 22 år, og tok senere utdanning ved regjeringens finansakademi.

Navalnyj ble politisk aktiv i 2000 da han meldte seg inn i det europeisk orienterte sentrum-venstrepartiet Jabloko. Han ble ekskludert fra partiet i 2007 etter å ha gitt uttrykk for sterkt innvandringskritiske og fremmedfiendtlige synspunkter. Han hadde blant annet karakterisert folk fra Nord-Kaukasus som «kakerlakker», og feilaktig påstått at folk fra Sentral-Asia stod for de fleste forbrytelsene i Moskva. Etter eksklusjonen engasjerte han seg i den årvisse oppmarsjen av ulike ytre høyregrupper 4. november, dagen for nasjonal enhet, kalt «Den russiske marsj».

Opposisjonsaktivitet

Navalnyj stilte opp som borgermesterkandidat i Moskva ved valget i september 2013, som utfordrer til den sittende borgermesteren Sergej Sobjanin, og fikk ifølge den offisielle opptellingen 27 prosent av stemmene. Han er leder for det lille Fremskrittspartiet (Pártija Progréssa) siden opprettelsen i 2013. Dette partiet ble fratatt offisiell registrering i 2015 av Justisdepartementet, som angav at partiet ikke hadde registrert seg i tide i det antallet regioner regelverket krever. Siden 2018 er Navalnyj leder for et sosialliberalt anti-korrupsjonsparti (Rossíja Búdusjtsjego. – Framtidens Russland).

I desember 2016 annonserte Navalnyj sitt kandidatur til presidentvalget i 2018, men var avhengig av at en dom mot ham ble opphevet for at han skulle bli valgbar. I løpet av 2017 arrangerte Navalnyjs kampanje en rekke møter rundt om i Russland, også utenom de sentrale storbyene der han tradisjonelt har hatt sitt fotfeste. Retorikken tok nå en venstredreining med temaer som de lave lønningene og pensjonene, oligarkenes luksus og korrupsjon.

Han opprettet valgkampstaber i om lag 85 byer med i alt rundt 200 000 frivillige aktivister. Den sentrale valgkommisjonen nektet i 2017 Navalnyj å stille opp ved presidentvalget i 2018 og viste til en regel om at personer med en alvorlig dom ikke kan stille til valg før det har gått ti år etter at dommen er avsonet eller opphevet. I desember 2017 år ga Høyesterett valgkommisjonen medhold i dette. Navalnyj oppfordret da til det russerne kaller «valgstreik» og gjorde om de lokale valgkampstabene til agitasjonssentre for valgboikott.

I 2018 tok Navalnyj initiativet til en kampanje som fikk navnet «Klokt valg». Den gikk ut på å oppfordre velgerne til å støtte den kandidaten i enkeltkretsene som lå best an til å slå kandidaten fra presidentens parti, Forent Russland. Kampanjen ble ført ved regional- og lokalvalg i 2019 og 2020 og hadde effekt blant annet i Moskva.

Navalnyj organiserer uavhengig valgobservasjon og er en aktiv støttespiller for ulike protestaksjoner rundt om i Russland.

Han utnytter sosiale medier aktivt, blant annet ved å legge ut dokumentarfilmer på YouTube. Mye av virksomheten dreier seg om å avsløre tilfeller av vanstyre i den russiske forvaltningen, og da særlig korrupsjon.

Vinteren 2015/2016 la Navalnyj fram dokumenter som skulle vise alvorlig korrupsjon i Vladimir Putins nære familie. Riksadvokaten og forsvarsministeren ble også utlevert, blant annet i en film som ble lagt ut på internett og som ble sett av mange. Senere har han lagt ut en film på sosiale medier med beskyldninger mot daværende statsminister Dmitrij Medvedev. Filmen skal ha blitt sett av mer enn 30 millioner mennesker.

Navalnyj leder et omfattende nettverk av frivillige og finansierer mye av virksomheten gjennom kronerulling på internett. I 2019 startet han en fagforening for ansatte i offentlig sektor i konkurranse med den etablerte og regimelojale fagbevegelsen.

Politiske standpunkter

I konflikten mellom regjeringene i Moskva og Kiev støtter Navalnyj Krim-beboernes rett til selv å bestemme hvilken stat de skal tilhøre. Han anser folkeavstemningen som ble avholdt på halvøya i 2014 som manipulert, og tok til orde for at det må holdes en ny under betryggende valgobservasjon. Navalnyj er også tilhenger av å sikre de russiskspråkliges rettigheter til å bruke eget språk i Ukraina, samt at Russland får beholde flåten i SevastopolKrim.

Navalnyj har uttalt seg kritisk om Russlands inngripen i den syriske borgerkrigen. Han er også den eneste russiske politiske lederen av betydning som er tilhenger av å gi likekjønnede anledning til å inngå ekteskap.

Forgiftningssaken

Arrestasjonen av Aleksej Navalnyj i januar 2021 utløste demonstrasjoner i flere byer i Russland, noe myndighetene slo hardt ned på.
Av /Reuters/NTB.

På vei hjem fra et oppdrag i byen Omsk i Sibir i september 2020 ble Navalnyj forgiftet av nervegiften novitsjok. Dagen etter ble han fraktet i et fly rekvirert av den tyske regjeringen til Charité-sykehuset i Berlin, der han fikk behandling. Omstendighetene rundt forgiftningen er uklar. Hendelsen førte til en forverring i forholdet mellom Russland og EU, og det ble ytterligere forverret da Navalnyj ble satt i varetekt etter hjemkomsten til Russland i januar 2021. Han ble da anklaget for å ha brutt meldeplikten ved ikke å ta rekonvalesenstiden i Russland, men i Tyskland. Meldeplikten var en del av en betinget dom Navalnyj hadde for angivelige økonomiske misligheter. En distriktsdomstol i Moskva gjorde i februar 2021 om den betingede dommen til fengselsstraff, men med fratrekk for den tida han har sittet i husarrest.

Rettssaker og dommer

Navalnyj har vært innblandet i en rekke rettssaker. Han ble sommeren 2013 idømt fem år i arbeidsleir og 500 000 rubler i bot for å ha begått underslag av et skogbruksfirma mens han var rådgiver for guvernøren i Kirov. En del menneskerettighetsgrupper og utenlandske kommentatorer regner dommen som politisk motivert. Navalnyj anket dommen og ble løslatt etter to dager i påvente av ny dom.

Høyesterett opphevet dommen mot ham i november 2016 og ba om ny behandling. I februar 2017 dømte domstolen i Kirov ham på ny til betinget fengsel. Navalnyj erklærte at han ville anke dommen til Høyesterett og til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i februar 2016 hadde slått fast at den opprinnelige dommen mot Navalnyj fra 2014 var rettsstridig.

I februar 2014 ble Aleksej Navalnyj og broren, Oleg, stilt for retten anklaget for underslag av det franske kosmetikkfirmaet Yves Rocher. Navalnyj fikk husarrest med forbud mot å kommunisere med andre enn familiemedlemmer. I desember 2014 fikk han en betinget dom på 3,5 år, mens broren ble idømt 3,5 år ubetinget fengsel.

Navalnyj har vært arrestert en rekke ganger for å ha arrangert demonstrasjoner uten å ha innhentet de nødvendige tillatelsene. I november 2018 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at sju konkrete arrestasjoner av Navalnyj mellom 2012 og 2014 ble foretatt for «å undertrykke politisk pluralisme».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg