Haram - tidligere kommune

Faktaboks

etymologi:

av norrønt Harhamarr, første ledd er kanskje har, ‘bratt vegg’, siste ledd hamarr, ‘berghamar’

landareal:
254 km²
innbyggertall:
9 383 (2019)
administrasjonssenter:
Brattvåg
fylke:
Møre og Romsdal
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1534 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Blåskjerdingen (1069 moh.)

Kommunevåpen

Haram. Utsikt fra Haramsøya. Midt i bildet veiforbindelsen fra Ulla over til Flem på Skuløya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i Møre og Romsdal fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Haram, tidligere kommune på Sunnmøre, i Møre og Romsdal. Den ble sammen med Sandøy, Skodje og Ørskog slått sammen med Ålesund kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Haram eksisterte med ulike grenser fra 1837. Kommunen var en av fylkets viktigste industrikommuner, og hele 47 prosent av arbeidsplassene i kommunen var i industrien ved sammenslåingen.

Haram besto av en fastlandsdel som omfatter halvøya mellom Grytafjorden og Midfjorden, og av de sentrale delene av Nordøyane:

Haram ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble delt i 1890 da Vigra ble skilt ut som egen kommune. Sine siste grenser fikk Haram i 1965 ved sammenslutning av Haram (unntatt sørdelen av Harøya), fastlandsdelen av Vatne og Borgunds områder på nordsiden av Grytafjorden (Grytastranda, Søvik og Gamlem).

Natur

Berggrunnen består av gneis, som tilhører Kaledonidene. Det er forekomster av eklogitt på Skuløya og Fjørtofta.

Halvøya mellom Grytafjorden og Midfjorden er berglendt og har topper opptil 1069 moh. (Blåskjerdingen) på grensen til Vestnes i øst. Halvøya blir nesten skåret tvers over av Samfjorden og Vatnefjorden; lave eid fortsetter fra fjordbotnene sørover mot Grytafjorden.

Farvannet rundt Nordøyane er temmelig urent, og har flere større kystfyr (blant annet Hellevik, Ulla og Fjørtoftneset). Øya Fjørtofta er flat og myrlendt, de andre øyene er berglendte med topper opptil 492 moh. (Skulen på Skuløya).

Ullasundet fuglefredningsområde ligger mellom Haramsøya og Skuløya. Rogneholmen fuglefredningsområde ligger sør for Skuløya. Løvsøyrevet fuglefredningsområde ligger sør for Lepsøya. Det er også flere mindre naturreservat i Haram.

Bosetning

Bosetningen følger lavlandet langs kysten, på fastlandet særlig i området vest for Samfjorden og rundt botnene av Vatnefjorden og Grytafjorden, på øyene særlig på strandflatene på øst- og sørsidene, der terrenget gir ly. I 2015 bodde 17 prosent av befolkningen på øyene og 83 prosent i fastlandsdelen av kommunen.

Haram har fire tettsteder. Brattvåg ved Samfjorden, Vatne innerst i Vatnefjorden, Søvik på kysten i vest og Austnes ute på Haramsøya.

Folketallet i Haram økte med 7,4 prosent i perioden 2010–2019, mot 6,4 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Primærnæringene omfattet (2014) fire prosent av arbeidsplassene i Haram; det er samme andel som i fylket som helhet. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig melkeproduksjon; av Sunnmørskommunene hadde bare Ørsta og Vanylven et høyere storfetall. Ellers er det et betydelig sauehold, og ikke minst hønsehold; på Sunnmøre er det bare Vanylven og Herøy som har flere høner enn Haram.

Haram var en av de viktigste fiskerikommunene i fylket; den hjemmehørende fiskerflåten brakte i 2013 i land fisk og skalldyr til en førstehåndsverdi på 507,9 millioner kroner; bare fiskerflåten hjemmehørende i Herøy og Giske hadde dette året en fangst med større verdi. Fisket foregår i første rekke fra Nordøyane og den sørvestlige fastlandsdelen i kommunen, og det fiskes hovedsakelig torsk og lignende fiskeslag. Bare mindre deler av fangsten ilandføres i kommunen.

Haram var fremfor alt en av fylkets viktigste industrikommuner. De fleste industribedriftene ligger i tettstedene. Viktigst er verkstedindustrien; denne har et særlig betydelig maritimt innslag med bygging av skip og boreplattformer. Ellers er det flere bedrifter innen næringsmiddel- og tekstilindustri.

Ukeavisen Nordre (tidligere Haramsnytt) har kontor i Brattvåg.

Samferdsel

Lepsøya og Haramsøya har fergeforbindelse med Skjeltene på fastlandet. Haramsøya har broforbindelse med Skuløya. Fjørtofta, den nordligste av øyene i Haram, har fergeforbindelse med Brattvåg på fastlandet og med Myklebust på Harøya i nord. Det er fergeforbindelse mellom Brattvåg og øya Dryna sørvest i Molde kommune; denne gir korteste forbindelse til byen Molde. Hurtigbåter går mellom Brattvåg, Harøya, Fjørtofta og Dryna, og mellom Ålesund, Hamnsund, Haramsøya, Lepsøya og Fjørtofta.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Haram hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Haram kommune tilsvarte de fem soknene Brattvåg, Fjørtoft, Hamnsund, Haram og Vatne i Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedøme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Haram til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Grunnkretser i Haram

For statistiske formål var Haram kommune inndelt i 25 grunnkretser:

  • Fjørtoft/Haram: Fjørtoft, Otterlei, Rogne, Longva, Flem, Ulla, Austnes, Haram, Kjerstad, Farstad
  • Haram: Hurla, Alvestad, Brattvåg, Aksla/Håvik
  • Vatne: Samfjord, Strand, Slyngstad, Tennfjord, Vatne, Ulvestad/Vatne, Hellestranda, Vestrefjord
  • Hamnsund: Bjørnøy/Kalvøy, Søvik/Gamlem, Grytastrand/Hamsund

Historikk og kultur

I Hamnsundhelleren på neset ved Grytafjorden er det gjort funn av blant annet redskaper fra yngre steinalder, bronsealder og jernalder.

Det finnes et fiskerimuseum i Fjørtoft, et kystmuseum på Longva på Skuløya og en fornminnesamling på Otterlei på Fjørtofta.

Eilert Sundt besøkte fiskerbøndene i Haram i 1856, og beskrev kystsamfunnet i Harham : et eksempel fra fiskeridistriktene (1859).

På Bjørnøya, rett utenfor fastlandsdelen av Haram, er bevart et større kystbatteri fra krigens dager; dette er tilrettelagt for turister. Det går gangbro ut til øya.

Haram kyrkje på Haramsøy er en åttekantet trekirke, bygd 1838. Altertavla er fra 1660, og kirkeinteriøret ble utsmykket av Lars Osa i 1911. Vatne kirke er en langkirke i tre, bygd 1868.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og hadde en deling av sølv og blått med omvendt buesnitt med tre buer. Det symboliserte sjøen som arbeidsplass (fiske og sjøfart) og som bindeledd mellom kommunens ulike deler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dyrkorn, Harald: Nordøyane – frå istid til vikingtid, 1998, isbn 82-993509-0-5, Finn boken
  • Haram og Vigra kommune 1837-1937, 1937, Finn boken
  • Hove, Peter: Haram kyrkjesoge. Haram skulesoge, 1975, Finn boken
  • Rogne, M.: Haram bygdebok, 1947-, 1 b. i 2, Finn boken
  • Rørhus, Rolv: Brattvåg 90 år, 2001, isbn 82-92055-09-6, Finn boken
  • Slyngstad, Harald: Vatne bygdebok : Gards- og ættesoge, 1983, 2 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg