Anders Hovden

Anders Hovden var en norsk forfatter og prest. Han ble cand.theol. i 1886, og virket senere i Vanse, Krødsherad, Melhus og Østre Toten.

Hovden var en ivrig talsmann for målsak og for frilynt ungdomsarbeid. Med sin vinnende personlighet og sin positive livsholdning var han en elsket predikant og folketaler. Som forfatter gav han ut en rekke romaner og diktsamlinger, med utgangspunkt i det landskap og liv han kjente fra oppveksten. Romanene Odd (1896) og Gate og grend (1905) gir selvopplevde inntrykk fra en bondestudents liv. Erindringsboken Attersyn (1926 og 1943) gir verdifulle tidsbilder.

Hovden gav ut en rekke diktsamlinger fra debuten med Sunnmøringen (1894) til Kornmo (1941). Dikt som «Handi hans far min» og salmen «Fagert er landet du oss gav» hører til det kjæreste og mest kjente i norsk bokheim; den siste er fra samlingen Solhòv (1907). Hovden er en av våre betydeligste salmediktere, og bidrog med omlag 200 egne og gjendiktede salmer til Nynorsk salmebok (1925).

Hovden hadde diktergasje fra 1931.