Anders Hovden

Anders Hovden var en norsk forfatter og prest. Han er en av Norges betydeligste salmediktere, og bidro med om lag 200 egne og gjendiktede salmer til Nynorsk salmebok (1925).

Hovden ble cand.theol. i 1886, og virket senere som prest i Vanse, Krødsherad, Melhus og Østre Toten. Han var en ivrig talsmann for målsak og for frilynt ungdomsarbeid. Med sin vinnende personlighet og sin positive livsholdning var han en elsket predikant og folketaler.

Som forfatter gav Hovden ut en rekke romaner og diktsamlinger, med utgangspunkt i det landskapet og liv han kjente fra oppveksten. Romanene Odd (1896) og Gate og grend (1905) gir selvopplevde inntrykk fra en bondestudents liv. Erindringsboken Attersyn (1926 og 1943) gir verdifulle tidsbilder.

Hovden gav ut en rekke diktsamlinger fra debuten med Sunnmøringen (1894) til Kornmo (1941). Dikt som «Handi hans far min» og salmen «Fagert er landet du oss gav» hører til det kjæreste og mest kjente i norsk bokheim; den siste er fra samlingen Solhòv (1907).

Hovden hadde diktergasje fra 1931.