Økonomi og næringsliv på Øst-Timor

Før den portugisiske koloniadministrasjonens oppbrudd 1975 var Øst-Timor det minst utviklede området i Øst- og Sørøst-Asia. Som følge av den indonesiske invasjonen og derpå følgende gerilja ble økonomien ytterligere forverret, noe som i perioder gav seg utslag i sultkatastrofer. Indonesiske myndigheter foretok imidlertid betydelige investeringer i jordbruk og samferdsel, samt i utdannings- og helseinstitusjoner.

Øst-Timor mottok i perioden 1999–2004 over 3 mrd. USD i internasjonal bistand, og var 2006 fremdeles sterkt bistandsavhengig. Dette antas å kunne endre seg etter hvert som utvinningen av olje og gass kommer i gang for alvor. Rike petroleumsforekomster ble i 1990-årene påvist i Timorsjøen mellom Øst-Timor og Australia. Et omtvistet havområde sørøst for Øst-Timor, det såkalte Joint Petroleum Development Area (JPDA) forvaltes av Øst-Timor og Australia i fellesskap. Avtaler inngått mellom de to land i 2001 og 2006, sikrer Øst-Timor 90 % av royaltyinntektene fra gassfeltene Bayu–Undan og Greater Sunrise i JPDA. Avtalen av 2006 utsetter den endelige fastsetting av nasjonale grenser innen JPDA i 50 år.

Bayu–Undan-feltet har siden tusenårsskiftet vært under utbygging med Phillips Petroleum som operatør. En planlagt rørledning fra Greater Sunrise til Øst-Timor antas å kunne åpne for etablering av en egen petrokjemisk industri. Foreløpig føres gassen til Australia. Petroleumsinntektene antas i årene etter 2012 å utgjøre hovedstammen av inntektsstrømmen til den nye staten. Øst-Timor etablerte 2005 et oljefond etter tilnærmet norsk mønster dit inntektene fra olje- og gassutvinningen skal kanaliseres. Royaltyinntektene fra utenlandske oljeselskaper økte fra 29,5 mill. USD i 2002 til 41 mill. i 2003 og 130 mill. i 2004.

Under den væpnede konflikten 1999 brøt bankvesenet sammen. Ved selvstendigheten ble USD innført som offisiell valuta, men november 2003 kom også de første timoresiske centavos-myntene i omløp. Samme år åpnet også de tre første forretningsbankene i Dili.

En faglig landsorganisasjon ble dannet 2001. FNs arbeidsorganisasjon (ILO) har opprettet en myndighet for arbeidsmarkedsspørsmål, innført arbeidsrett og regler for arbeidsmiljø.

Ca. 75 % av husstandene var 2005 avhengige av selvforsyningsjordbruk, der det hovedsakelig dyrkes ris og mais. Viktigste landbruksprodukter for salg er kaffe, kakao, diverse krydder, kokosnøtter og bomull. Husdyrhold, med storfe, sau og vannbøfler, er en betydelig næring. Jordbruket svarte 2004 for 31,6 % av BNP etter markant nedgang.

Gode fiskebanker finnes utenfor øst- og vestkysten, men kommersielt fiske drives i lite omfang.

Prosessindustrien er lite utviklet og stod 2004 for 3,7 % av BNP. Kaffeindustrien har tradisjonelt vært dominerende, og 2004 ble et av verdens største anlegg for behandling av råkaffe åpnet i Estado. Forøvrig finnes noen mindre tekstilfabrikker og en liten fiskeindustri.

Kraftindustrien produserte ca. 40 MW inntil den væpnede konflikten i 1999, da samtlige vannkraftverk ble mer eller mindre ødelagt. Gjenreisningen av kraftsektoren er blitt finansiert ved internasjonal bistand, bl.a. fra Norge, men var 2006 ennå ikke fullført. I enkelte distrikter hadde bare ca. 10 % av husstandene tilgang til elektrisk kraft.

Øst-Timor har underskudd på handelsbalansen med utlandet, og er sterkt bistandsavhengig. Kaffe og kveg er viktigste eksportvarer. Basisvarer som f.eks. ris, sukker og mel samt petroleum må importeres.

Veinettet er lite utbygd og har generelt lav standard. Dili har internasjonal lufthavn og havn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.