Øst-Timor har den laveste brutto nasjonalinntekten (BNI) per innbygger i Sørøst-Asia. 41,8 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2014). Brutto nasjonalprodukt (BNP) økte med 5,2 prosent i 2021. Inflasjonen var 1,0 prosent i 2019, mens arbeidsledigheten var 5,1 prosent i 2021.
Økonomi og næringsliv i Øst-Timor
Historisk bakgrunn
Før den portugisiske koloniadministrasjonens oppbrudd i 1975 var Øst-Timor det minst utviklede området i både Øst- og Sørøst-Asia. Som følge av den indonesiske invasjonen og derpå følgende geriljavirksomhet ble økonomien ytterligere forverret, noe som i perioder ga seg utslag i sultkatastrofer. Indonesiske myndigheter foretok imidlertid betydelige investeringer i jordbruk og samferdsel, samt i utdannings- og helseinstitusjoner.
Under den væpnede konflikten i 1999 brøt bankvesenet sammen. Ved selvstendigheten i 2002 ble amerikanske dollar innført som offisiell valuta, men i november 2003 kom også de første timoresiske centavos-myntene i omløp. Samme år åpnet også de tre første forretningsbankene i Dili.
En faglig landsorganisasjon ble dannet 2001. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har opprettet en myndighet for arbeidsmarkedsspørsmål, innført arbeidsrett og regler for arbeidsmiljø.
- Les mer om Øst-Timors historie
Olje og gass
Rike petroleumsforekomster ble i 1990-årene påvist i Timorsjøen mellom Øst-Timor og Australia. Et omtvistet havområde sørøst for Øst-Timor, det såkalte Joint Petroleum Development Area (JPDA) forvaltes av Øst-Timor og Australia i fellesskap. Avtaler inngått mellom de to land i 2001 og 2006 sikrer Øst-Timor 90 prosent av royaltyinntektene fra gassfeltene Bayu–Undan og Greater Sunrise i JPDA. Avtalen fra 2006 utsetter den endelige fastsettingen av nasjonale grenser innen JPDA i 50 år.
Bayu–Undan-feltet har siden tusenårsskiftet vært under utbygging med Phillips Petroleum som operatør. Gassen føres i rør til Darwin i Australia. Øst-Timor arbeider med planer om å bygge en rørledning fra Greater Sunrise feltet til Beaco på sørkysten av Øst-Timor med sikte på å bygge et petrokjemisk anlegg og etablere annen industriell virksomhet i dette området.
Petroleumsinntektene utgjør cirka 90 prosent av inntektsstrømmen til Øst-Timor, som i juni 2005 etablerte oljefondet Timor-Leste Petroleum Fund. Fondet ble etablert etter tilnærmet mønster av det norske Statens pensjonsfond utland, hvor inntektene fra olje- og gassutvinningen skal kanaliseres. Petroleumsfondet var per 31. desember 2020 på 18,9 milliarder amerikanske dollar. Det beløpet som årlig overføres til statsbudsjettet, skal ifølge regelverket fastsettes til «Estimated Sustainable Income (ESI)», som er satt til tre prosent av petroleumsfondet. Med dette vil petroleumsfondet kunne trygge Øst-Timors økonomi på lengre sikt.
Primærnæringene
Primærnæringene bidrar med 9,1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter 41 prosent av den yrkesaktive befolkningen.
De viktigste jordbruksproduktene er kaffe, ris, mais, søtpoteter, maniok, soyabønner, mango, bananer, kakao, diverse krydder, kokosnøtter og bomull. Husdyrhold, med storfe, sau og vannbøfler, er en betydelig næring. Gode fiskebanker finnes utenfor øst- og vestkysten, men kommersielt fiske drives i lite omfang.
Industri
Industriens bidrag til landets BNP utgjør 56,7 og sysselsetter 13 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Kaffeindustrien har tradisjonelt vært dominerende, og i 2004 ble et av verdens største anlegg for behandling av råkaffe åpnet i Estado. For øvrig finnes noen mindre tekstilfabrikker og en liten fiskeindustri.
Energi
Landet hadde en produksjonskapasitet på cirka 40 MW inntil den væpnede konflikten i 1999, da samtlige vannkraftverk ble mer eller mindre ødelagt. I enkelte distrikter var da bare cirka 10 prosent av husstandene knyttet til elektrisitetsforsyningen. Gjenreisningen av kraftsektoren er blitt finansiert ved internasjonal bistand, blant annet fra Norge. I 2018 var 85,6 prosent av husstandene tilknyttet elnettet. I urbane strøk var dekningsgraden 100 prosent, mens den i rurale strøk 79,2 prosent.
Utenrikshandel
Landets eksport utgjør 2,315 milliarder amerikanske dollar (2021), mens importen beløp seg til 1,523 milliarder amerikanske dollar. Øst-Timor hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på nesten 800 millioner amerikanske dollar. I tillegg til råolje og naturgass er kaffe, grønnsaker og skrapjern de viktigste eksportvarene. Basisvarer som for eksempel ris, sukker og mel, samt petroleum, må importeres.
De største eksportmarkedene var i 2019 Singapore (51 prosent), Kina (20 prosent), Japan (9 prosent) og Indonesia (6 prosent).
De viktigste markedene for import var i 2019 Indonesia (39 prosent), Kina (27 prosent), Singapore (10 prosent) og Malaysia (5 prosent). De viktigste importvarene er raffinert petroleum, sement, maskiner, transportutstyr, kjemikalier, brensel og kunstgjødsel.
Samferdsel
Veinettet er lite utbygd og har generelt lav standard. Veinettet er på 6040 kilometer, hvorav 2600 kilometer med fast dekke (2008). Hovedstaden Dili har internasjonal flyplass og havn.
Utviklingsbistand til Øst-Timor
Øst-Timor mottar bilateral utviklingsbistand fra en rekke land og multilateral bistand fra blant annet FN, EU og Den asiatiske utviklingsbank.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.