Phillips Petroleum Company

Boreriggen Ocean Viking med flamme. Ocean Viking foretok, sammen med «Ocean Traveler», de første prøveboringer på norsk sokkel i Nordsjøen. Høsten 1969 fant Ocean VikingEkofiskreservoaret. Dette var verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget. Produksjonen fra feltet startet i 1971. Ekofiskfunnet regnes som starten på oljeeventyret i Norge.
Ocean Viking
Av /Norsk Oljemuseum.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Produksjonen på Ekofisk startet fra plattformen Gulftide i 1971.
Gulftide
Av /NTB scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Phillips Petroleum Company, amerikansk oljeselskap som ble startet i Oklahoma i 1917. Selskapet drev både med olje- og gassutvinning, petrokjemisk industri og med salg av olje og bensin under merket Phillips 66. Navnet kom fordi selskapet etablerte bensinstasjoner langs veien Route 66.

Faktaboks

uttale:
fˈilips pətrˈəuljəm kˈʌmpəni

Den 30. august 2002 fusjonerte Phillips Petroleum Company med Conoco. Det nye selskapet fikk navnet ConocoPhillips. I 2012 ble deler av virksomheten til ConocoPhillips med bensinstasjoner og deler av raffinerivirksomheten skilt ut med det gamle merkenavnet Phillips 66.

Historikk

Selskapet ble grunnlagt av Frank Phillips (1873–1950) med broren Lee Eldas Phillips (1876–1944). Frank startet opprinnelig som frisør, men avanserte raskt til å drive flere frisørsalonger og senere til å arbeide innen finans.

De to brødrenes første oljefirma var Anchor Oil & Gas Company som startet boring etter olje i Oklahoma i 1905. Startåret fant de etter et par tørre borehull en stor forekomst. Finansieringen av boringen skjedde ved hjelp av svigerfaren til Frank som var bankmann. Senere startet de også sammen med en tredje bror, Waite Phillips (1883–1964), selskapet Lewcinda Oil Company. Waite etablerte etter kort tid et eget selskap Independent Oil & Gas som han drev fram til 1930 da han igjen slo seg sammen med sine to brødre. Waite arbeidet også innen en rekke andre sektorer og ble også en viktig filantrop.

Utvikling av selskapet

I 1916 var Lee Eldas og Frank Phillips i ferd med å trekke seg ut av oljevirksomhet og starte innen bank og finans. Ved utbruddet av første verdenskrig økte imidlertid etterspørselen etter olje, og prisene for en barrel (tønne) olje gikk opp fra 40 cent til én dollar. Brødrene besluttet å fortsette med olje og etablerte Phillips Petroleum Company.

Etter at Lee Eldas trakk seg ut av selskapet i 1934 ble Frank ledende i selskapet. Frank ledet selskapet inntil 1939, og gikk etter dette over til å bli selskapets styreformann. Denne posisjonen beholdt han til 1949. Han døde året etter.

Andre verdenskrig førte til drastisk økt behov for raffinerte oljeprodukter. Etter krigen fortsatte det en utvikling med økt bruk av bil som transportmiddel og det ble utviklet en økende sivil luftfart. Behovet for oljeprodukter var stort og Phillips ekspanderte både nasjonalt og internasjonalt. Det gjorde også at det ble økende oppmerksomhet om betydningen av nye mulige oljekilder. Selskapet ble også, i likhet med andre store oljeselskaper, svært viktig under den kalde krigen. Kontrollen med oljen var av avgjørende militær betydning.

Phillips startet tidlig både med utvinning, raffinering og videresalg av petroleumsprodukter. Flere av de store oljeselskapene, slik som Shell, BP og Esso, hadde den samme typen drift. Ved å få kontroll over hele verdikjeden fikk selskapet sikker avsetning for sine produkter og kunne ta fortjeneste i alle ledd.

Ulykker ved raffineri i Pasadena

I 1989, 1999 og 2000 var det eksplosjoner ved et raffineri i Pasadena, Texas. Eksplosjonen i 1989 førte til 23 drepte og 314 skadde. Firmaet hadde drevet rasjonaliseringer før ulykken for å spare kostnader. Det kom en rekke forslag til forbedringer i de offentlige rapportene etter ulykken. I ulykken i 1999 ble det drept tre arbeidere fra et kontraktør-firma. Phillips måtte betale en foretaksbot etter de to siste ulykkene.

Phillips Petroleum Company Norway

Phillips Norway startet som et datterselskap av Phillips Petroleum Company i USA. Det amerikanske selskapet var det første internasjonale oljeselskapet som tok kontakt med norske myndigheter om oljeutvinning i Norge. I 1962 søkte selskapet om olje- og gasskonsesjoner i Nordsjøen . Det norske datterselskapet Phillips Petroleum Company Norway ble etablert i 1964 i Oslo. Hensikten var å følge med på og påvirke den norske politiske utviklingen innen petroleumsleting, og å være tidlig ute med å søke om konsesjoner når de første oljeblokkene ble utlyst.

De første konsesjonene og funn av olje og gass i Norge

I 1965 fikk selskapet lisens på tre blokker. Samme høst etablerte selskapet seg i Stavanger. Der ble det bygd opp en egen avdeling for leteboring under ledelse av amerikaneren Ed (Alfred) Crump.

Det norske selskapet var i 1968 med på det første store olje-og gassfunnet i norsk sektor av Nordsjøen i kondensatfeltet Cod. Året etter ble det gjort et stort funn i Ekofisk i blokk 2/4. Produksjonen kom i gang etter 18 måneder. Det var gjort store investeringer i letearbeidet, og det var om å gjøre å få inntekter. Rosenberg verft i Stavanger klargjorde plattformen Gulftide til prøveproduksjon høsten 1970.

Den offisielle produksjonsstarten

For norske myndigheter ga oljeproduksjonen mulighet både for store statlige inntekter, arbeidsplasser og utvikling av norsk industri. Den offisielle produksjonsstarten ble utført av statsminister Trygve Bratteli. Industriminister Finn Lied og representanter for industrikomiteen i Stortinget med formann Teddy Dyring og nestformann Ingvald Ulvesett samt oljesaksordfører Rolf Hellem var tilstede. Toppledelsen i Phillips Petroleum i USA ankom med eget fly til Sola. For amerikanerne representerte også funnet store inntekter.

Hovedkontoret i Oslo

Leteaktiviteten i Nordsjøen i sektorene til Danmark, Norge og Sverige ble underlagt hovedkontoret i Oslo, mens baseaktiviteten og utbyggingen av Ekofiskfeltet ble lagt til Stavanger. Årsskiftet 1973–1974 ble Ekofisk Region etablert i Stavanger med direkte rapporteringslinje til leder for Phillips Europa-Afrika divisjon, som hadde hovedkvarter i London. Formelt var Ekofisk-avdelingen underlagt hovedkontoret i Oslo, som hadde kontakten med sentrale myndigheter.

I 1976 ble hovedkontoret i Norge flyttet til Tananger i Sola kommune. Den norske avdelingen ble en egen divisjon i Phillips i 1981. Etter at Phillips Petroleum Company fusjonerte med Conoco, ble selskapet hetende ConocoPhillips.

Ekofiskfeltet

Utbyggingen av feltet skjedde i fem faser. Prosesseringsanleggene ble bygget ut i to faser med produksjonsstart i 1971. Utbygningen av Codfeltet og Vest-Ekofisk skjedde i tredje fase. De første årene ble oljen lastet ombord i tankskip fra bøye, men fra 1975 ble oljen pumpet i en oljeledning, Norpipe, til Teeside i Storbritannia. Sammen med Statoil (nå Equinor) eide Phillips en rørledning for gass til til gassterminalen i Emden i Tyskland. Det var stor diskusjon rundt ilandføring av både olje og gass. I Norge mente mange at ilandføring burde skje til Norge, slik at man kunne utvikle petrokjemisk industri og sikre energitilførsel til eget land.

Den fjerde fasen av utbygning skjedde etter at myndighetene ga godkjenning for å bygge ut Albuskjell og Edda i 1975. Produksjonen på Edda startet i 1979. Året etter kantret boligplattformen Alexander L. Kielland , som var tilknyttet Edda. 123 personer omkom.

Den femte utbyggingen var forsøkene på å øke utvinningsgraden ved vanninjeksjon. Det var om å gjøre å få pumpet så mye som mulig av oljen opp fra feltet. Vanninjeksjon-plattformen 2/4-Kilo ble operasjonsklar i 1987, og i 1988 ble Edda-plattformen bygget om for å kunne ta imot gass fra Tommeliten-feltet. Phillipsgruppen (se under) besto da av Norsk Agip, Hydro, Total, Elf, Aqutaine Norge A/S, Fina og Statoil.

Emblafeltet, sør for Ekofiskfeltet, ble vedtatt utbygd i 1990 og Embla ble produksjonsklar i 1993. I 1994 ble det vedtatt en ny plan, Ekofisk II, for utbygning og drift av Ekofiskfeltet. Konsesjonstiden ble samtidig forlenget til 2028. Ekofisk II kom i drift i 1998 med nye plattformer som ble installert i 1996 og 1997. Produksjonstiden for feltet ble anslått til ca. 30 år, men ny teknologi kan føre til at denne tidsrammen kan bli betydelig forlenget. I 2002 besto Ekofiskfeltet av 29 plattformer. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor var da knyttet til det nye feltsenteret mens feltene Albuskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk var stengt for ordinær produksjon.

Sammenslåingen av oljeselskapene Conoco og Phillips

Den 30. august 2002 fusjonerte oljeselskapene Conoco og Phillips. Det nye energiselskapet fikk navnet ConocoPhillips. Virksomheten i Norge ble drevet videre av ConocoPhillips Norway som ble største selskapet i norsk sektor. Hovedkvarteret i Norge ble i Tananger utenfor Stavanger og det amerikanske hovedkvarteret i Houston i Texas.

Etter fusjonen

Etter at Phillips i 2002 ble sammensluttet med Conoco til ConocoPhillips, stod det fusjonerte selskapet fra da av som operatør og sentral rettighetshaver på Ekofisk-feltet. I 2018 hadde ConocoPhillips Skandinavia AS en eierandel på 35,11 %. Øvrige rettighetshavere er Total E&P Norge AS 39,90 %, Eni Norge AS 12,39%, Equinor Energy AS 7,6 % og Petoro AS 5,00 %.

Phillipsgruppen

Phillipsgruppen er sammenslutningen av oljeselskap som i fellesskap søkte om å utforske og utnytte undersjøiske petroleumsforekomster i den norske delen av Nordsjøen i første konsesjonsrunde i 1965.

I 1965 bestod Phillipsgruppen av:

  • Phillips Petroleum Company Norway (36,960 % )
  • Norske Fina A/S (30,000 %)
  • Norske Agip A/S (13,040)
  • Norsk Hydro A/S (6,7000 %)
  • Elf Norge A/S (5,396 %)
  • Aquitaine Norge A/S (2,698 %),
  • Total Marine Norsk A/S (4,047 %)
  • Eurafrep Norge A/S (0,456 %)
  • Coparex Norge A/S (0,399 %)
  • Cofranord A/S 0,304 %).

Phillipsgruppen søkte om utvinningstillatelse for 28 blokker med Phillips Petroleum Company Norway som operatør. Resultatene av første konsesjonsrunde ble offentliggjort 18. august 1965, og det ble gitt utvinningstillatelser for totalt 78 blokker. Phillipsgruppen fikk tre utvinningslisenser på til sammen 11 blokker, blant annet blokk 2/7 (Eldfisk og Edda) og blokk 2/4 (Ekofisk, Vest-Ekofisk, større deler av Tor og halvparten av Albuskjell).

Sammensetningen av gruppen har variert over tid. I 1969 bestod Phillipsgruppen av Phillips Petroleum Company Norway (51,74%), Norske Fina A/S (30,000%) og Norske Agip A/S (18,26).

Den såkalte lisensgruppen bestod i 2002 av:

  • TotalFinaElf Exploration Norge AS: (48,20 %)
  • Phillips Petroleum Company Norway: (30,66 %)
  • Norsk Agip A/S (10,82)
  • Norsk Hydro Produksjon a.s: (5, 81 %)
  • Petoro AS: (3,69 %)
  • Statoil ASA: (0,83 %)

Utfordringene fremover

I likhet med andre oljeselskaper trekker ConocoPhillips frem sin betydning som energileverandør. Oljeselskapene står overfor store utfordringer i overgangen til nye energiformer. Selskapet opererer internasjonalt og forhold i ett land påvirker på tvers av landegrenser. Det gjelder også i forhold til sikkerhet og andre standarder. Investeringskostnadene er store for selskap som operer med oljeutvinning til havs. Nye felt utvinnes fra stadig større dybder og flere steder under vanskelige klimatiske forhold. Dette skaper store kostnader og tekniske utfordringer.

Skatteforhold for de internasjonale oljeselskapene påvirker deres virksomhet. Flere selskap innen olje har blitt utfordret av skattemyndigheter. Det er en pågående debatt politisk og mellom nasjoner om slike forhold.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gregory, Robert (1976). Oil in Oklahoma. Muskogee: Leake Industries.
  • Phillips (1983). The First 66 years. Bartlesville: Phillips Petroleum Company.
  • Kemp, Alex (2012). The Official History of North Sea Oil and Gas. London: Routledge.
  • Kvendseth, Stig (1988) Funn! historien om Ekofisk første 20 år. Stavanger: Phillips Petroleum Company Norway.
  • Ryggvik, Helge og Smith-Solbakken, Marie (1997). Blod, svette og tårer. Norsk Oljehistorie. Oslo: ad notam Gyldendal.
  • Sampson, Anthony (1975). Seven sisters. London: Hodder and Stoughton
  • Smith-Solbakken, Marie (red.) (2016). “Alexander L. Kielland ulykken. Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene. Stavanger: Hertervig Aakademisk
  • Yergin, Daniel (2008). The Prize. The Epic Quest for Oil, Money & Power. London: Simon & Schuster

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Petroleumsselskaper

Marie Smith-Solbakken
Professor, Universitetet i Stavanger