Phillips Petroleum Company

I 1916 var Lee Eldas og Frank Phillips i ferd med å trekk seg ut av oljevirksomhet og starte innen bank og finans. Ved utbruddet av første verdenskrig økte imidlertid etterspørselen etter olje, og prisene for en barrel (tønne) olje gikk opp fra 40 cent til én dollar. Brødrene besluttet å fortsette med olje og etablerte Phillips Petroleum Company.

Etter Lee Eldas trakk seg ut av selskapet i 1934 ble Frank ledende i selskapet. Frank ledet selskapet inntil 1939, og gikk etter dette over til å bli selskapets styreformann. Denne posisjonen beholdt han til 1949. Han døde året etter.

Phillips startet tidlig både med utvinning, raffinering og videresalg av petroleumsprodukter. Flere av de store oljeselskapene, slik som Shell, BP og Esso, førte den samme politikken. Ved å få kontroll over hele verdikjeden fikk selskapet sikker avsetning for sine produkter og kunne ta fortjeneste i alle ledd.

I 1965 fikk selskapet lisens på tre blokker. Samme høst etablerte selskapet seg i Stavanger. Der ble det bygd opp en egen avdeling for leteboring under ledelse av amerikaneren Ed (Alfred) Crump.

Det norske selskapet var i 1968 med på det første store olje-og gassfunn i norsk sektor av Nordsjøen i kondensatfeltet Cod. Året etter ble det gjort et stort funn i Ekofisk i blokk 2/4. Produksjonen kom i gang etter 18 måneder. Det var gjort store investeringer i letearbeidet, og det var om å gjøre å få inntekter.

Rosenberg verft i Stavanger klargjorde plattformen Gulftide til prøveproduksjon høsten 1970.

For norske myndigheter ga oljeproduksjonen mulighet både for store statlige inntekter, arbeidsplasser og utvikling av norsk industri. Den offisielle produksjonsstarten ble utført av statsminister Trygve Bratteli. Industriminister Finn Lied og representanter for industrikomiteen i Stortinget med formann Teddy Dyring og nestformann Ingvald Ulvesett samt oljesaksordfører Rolf Hellem var tilstede. Toppledelsen i Phillips Petroleum i USA ankom med eget fly til Sola. For amerikanerne representerte også funnet store inntekter.

Leteaktiviteten i Nordsjøen i sektorene til Danmark, Norge og Sverige ble underlagt hovedkontoret i Oslo, mens baseaktiviteten og utbygningen av Ekofisk feltet ble lagt til Stavanger. Årsskiftet 1973–1974 ble Ekofisk Region etablert i Stavanger med direkte rapporteringslinje til leder for Phillips Europa-Afrika divisjon, som hadde hovedkvarter i London. Formelt var Ekofisk avdelingen underlagt hovedkontoret i Oslo, som hadde kontakten med sentrale myndigheter.

I 1976 ble hovedkontoret i Norge flyttet til Tananger i Sola kommune. Den norske avdelingen ble en egen divisjon i Phillips i 1981.

Utbygningen av feltet skjedde i fem faser. Prosesseringsanleggene ble bygget ut i to faser med produksjonsstart i 1971. Utbygningen av Cod-feltet og Vest-Ekofisk skjedde i tredje fase. De første årene ble oljen lastet ombord i tankskip fra bøye, men fra 1975 ble oljen pumpet i en oljeledning, Norpipe, til Teeside i Storbritannia. Sammen med Statoil (nå Equinor) eide Phillips en rørledning for gass til til gassterminalen i Emden i Tyskland. Det var stor diskusjon rundt ilandføring av både olje og gass. I Norge mente mange at ilandføring burde skje til Norge, slik at man kunne utvikle petrokjemisk industri og sikre energitilførsel til eget land.

Den fjerde fasen av utbygning skjedde etter at myndighetene ga godkjenning for å bygge ut Albuskjell og Edda i 1975. Produksjonen på Edda startet i 1979. Året etter skjedde den dramatiske kantringen av boligplattformen Alexander L. Kielland, der 123 mann omkom.

Den femte utbygningen var forsøkene på å øke utvinningsgraden ved vanninjeksjon. Det var om å gjøre å få pumpet så mye som mulig av oljen opp fra feltet. Vanninjeksjon-plattformen 2/4-Kilo ble operasjonsklar i 1987, og i 1988 ble Edda-plattformen bygget om for å kunne ta imot gass fra Tommeliten-feltet.

Emblafeltet, sør for Ekofiskfeltet, ble vedtatt utbygd i 1990 og Embla ble produksjonsklar i 1993. I 1994 ble det vedtatt en ny plan, Ekofisk II, for utbygning og drift av Ekofiskfeltet. Konsesjonstiden ble samtidig forlenget til 2028. Ekofisk II kom i drift i 1998 med nye plattformer som ble installert i 1996 og 1997. Produksjonstiden for feltet ble anslått til ca. 30 år, men ny teknologi kan føre til at denne tidsrammen kan bli betydelig forlenget. I 2002 bestod Ekofisk feltet av 29 plattformer. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor var da knyttet til det nye feltsenteret mens feltene Albuskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk var stengt for ordinær produksjon.

Etter at Phillips i 2002 ble sammensluttet med Conoco til ConocoPhillips, stod det fusjonerte selskapet fra da av som operatør og sentral rettighetshaver på Ekofisk-feltet. I 2018 hadde ConocoPhillips Skandinavia AS en eierandel på 35,11 %. Øvrige rettighetshavere er Total E&P Norge AS 39,90 %, Eni Norge AS 12,39%, Equinor Energy AS 7,6 % og Petoro AS 5,00 %.