Åse-Marie Nesse

Nesse var fødd i Klepp på Jæren. Ho lærde å lese tidleg, som 10-åring hadde ho eit bibliotek på over 200 bøker. Ho tok examen artium ved Rogaland offentlige landsgymnas på Bryne i 1952 og lærareksamen ved Oslo lærerskole i 1955. I 1963 blei ho cand.philol. med hovudfag i tysk ved Universitetet i Oslo. Ho budde i Oslo mesteparten av livet, men vende stadig tilbake til Jæren og jærlandskapet, både i livet og i diktinga. Hytta på Jæren var skrivestove om somrane, og her skreiv ho mange av dikta.

Nesse ble tidleg fortruleg med dei store namna i verdslitteraturen frå antikken fram til vår tid. Som filolog var ho av den «gamle» skulen, slik det blei forelest på Germanistisk institutt under professor Ingerid Dal. Tekstane blei studert grundig språkleg og grammatisk før den litterære analysen kunne ta til. Nesse si sans for systematikk og språklege nyansar er viktige føresetnadar for gjendiktingane hennar.

Ho arbeidde som lærar og adjunkt mellom studieperiodane, og frå 1963 til 2000 var ho universitetslektor, seinare førsteamanuensis, ved Germanistisk institutt ved Universitetet i Oslo. Som universitetslærar sette Åse-Marie Nesse preg på mange studentkull. Ho var eit fenomen som førelesar, alltid utan manuskript, og studentane strøymde til førelesingane hennar. Åse-Marie Nesse var ein god opplesar av eigne og andre sine dikt og ein elska formidlar av tysk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Nesse debuterte som omsetjar med romanen Tynset av Wolfgang Hildesheimer, og for den fekk ho Bastianprisen 1967. Sidan skulle ho omsetje eller gjendikte 40 verk, lyrikk, skodspel, romanar og noveller. Ho følte seg like heime i riksmål og nynorsk og ho beherska alle versemål, rim og rytmer, og rim- og rytmelause dikt. Dei viktigaste språkområda hennar var tysk og spansk, men ho omsette og frå engelsk, nederlandsk, fransk. Når ho lærde seg nye språk var det gjennom å omsetje ei bok.

Frå tysk omsette ho mellom anna Else Lasker-Schüler, Ingeborg Bachmann og Georg Büchner. Gjendiktinga av Nelly Sachs' Eli, et mysteriespill om Israels lidelse, og diktsamlinga Rekviem for Israel er uttrykk for at Israel si sak låg ho på hjartet.

Hovudverket er gjendiktinga av Goethes Faust I og II til moderne nynorsk. Gjendiktinga er filologisk presis og tru mot originalen, også i metrikken, og gjord med stor formsans og rik ordfantasi. I Goethes meir enn 250 år gamle språk støter ein ofte på ord som ikkje er å finne i ordbøker, og da er det fristande å slå etter i en av de mange andre europeiske Faust-omsetjingane. Men Nesse var ein dyktig filolog og ville ikkje la seg påvirke av andre omsetjarar. Ho var ein sta jærbu og gav seg aldri, rikka seg ikke fra ordet ho skulle finne det norske tilsvaret til, om ho så skulle bruke døger på det. Ho sirkla det inn og fann det til slutt. Den glitrande gjendiktinga har for mange vore inngangen til eit av dei sentrale verka i tysk og europeisk litteraturhistorie.

Av latinamerikanske forfattarar omsette ho Carlos Fuentes, Pablo Neruda og Octavio Paz. Antologien Maisguden lyser i natta. Meksikanske dikt kom i 1971.

Nesse debuterte som lyrikar i 1970 med diktsamlinga Av hav er du komen. Dikta i debutsamlinga er prega av referansar til verdslitteraturen – til Homer, meksikansk litteratur og fransk mellomalderlitteratur.

I den neste samlinga, Til ord skal du bli (1973), gir ho litterære portrett av ei rekkje av dei store i europeisk litteratur, frå Sapfo og Homer til Franz Kafka og Pablo Neruda, og av norske diktarar som Henrik Wergeland, Arne Garborg og Knut Hamsun. Særleg kjent er diktet «Camilla Collett».

Nesse skreiv dikt i både frie og bundne former, og ho nytta gjerne klassiske strofeformer som mønster, til dømes sonetten, balladen og folkevisa. I diktsamlinga Solstein (1976) går ho, i frie vers, tilbake til gamle mytar og livsformer i Mexico og dreg linene fram til dagens menneske. Ho leitar fram det menneskelege og tidlause i det eksotiske og framande.

Nesse blei for alvor ein publikumskjær lyrikar med diktsamlinga Vinterhuset (1981), som er dedisert «Til far og mor». Dikta handlar om heim og barndom på Jæren og først og fremst forholdet til foreldra i den siste livsfasen, då dei var på sjukeheimen. Poeten skriv innlevande og perspektivrikt om institusjonar for gamle og om det mentale livsrommet hos menneske som snart skal døy.

Da ho gav ut Lysår i 1985 skreiv Finn Jor i Aftenposten: «Bedre enn dette skrives det ikke i Norge.

Stor publikumsappell hadde òg dei siste diktsamlingane, For bare livet (1997) og Den tredje porten (2000), der Nesse skildrar kampen mot eigen sjukdom. Ho døydde av kreft i 2001. Dette er tankevekkjande tekstar med ein optimistisk grunntone, der diktaren hentar styrke og kraft i mytologi, kunst og i sjølve skrivinga. Mellom cellegiftkurane gjendikta ho dessutan førti dikt av Goethe, utgitt i Mitt hjarta slo (1999).

Tidleg markerte Åse-Marie Nesse seg som ein forkjempar for de små og svake. Ho skreiv ofte om menneske som blir forfølgde. Diktsamlingen Men du syng, Irina, om den fengsla russiske forfattaren Irina Ratusjinskaja, er eit døme det sterke engasjementet hennar til forsvar for ytringsfridomen.

Nesse var formann for Norsk PEN i mange år, delegat på mange internasjonale PEN-kongresser og hadde et omfattende internasjonalt nettverk av forfatterkolleger og venner. Hun var medlem av Norsk kulturråd og Forfatterforeningens litterære råd.

I 2007 blei ho heidra med minnesmerket «Ein plass for poesi» ved Klepp kyrkje, ein skulptur laga av Marit Lyckander, der folk kan gå inn og setja seg og sjå ut over havet.

• Bastianprisen i 1967
• Ønskediktprisen 1981,
• Klepp kommunes kulturpris 1992
• Den tyske æresordenen Bundesverdienstkreuz i 1993
• Doblougprisen, 1999
• Nynorsk litteraturpris, 1999.
• Bokklubbens skjønnlitterære oversetterpris 1999
• Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2001.
• I 1999 var ho festspeldiktar ved Dei nynorske festspela.

• Åse-Marie Nesse i Norsk biografisk leksikon
• Noregs litteraturhistorie
• lyrikk
• Faust – tysk segnskikkelse

• Digitaliserte publikasjonar av Åse-Marie Nesse hos Nasjonalbiblioteket

• Sigrid Bø Grønstøl: «Vestlandslitteraturen», i Knut Helle o.fl. (red.): Vestlandets historie. bd. 3: Kultur. Bergen 2006
• Øystein Rottem: Norges litteraturhistorie, bd. 7: Inn i medietidsalderen 1965–1980. Oslo 1997
• Vedlegg til Dag og tid, nr. 36, 9. sept. 1999 (24 s.)