utlendingsloven

utlendingsloven, lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, av 24 juni 1988, i kraft fra 1. januar 1991 og erstattet da Fremmeloven av 1956. Utlendingsloven gir rammer for utlendingers innreise til Norge og deres opphold, bl.a. inneholder den regler om arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og nektelse eller opphør av adgangen til å oppholde seg i Norge, som bortvisning og utvisning av utlendinger.

Oppholdstillatelse

Utlending som ikke er nordisk borger og ønsker å oppholde seg i riket utover tre mnd. uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. For å få innvilget oppholdstillatelse stilles som hovedregel bl.a. krav om at underhold og bolig må være sikret. Første gangs tillatelse gis i alminnelighet for ett år, to eller tre år. Borgere av EØS-land kan søke om oppholdstillatelse etter innreise, og har når visse betingelser er tilfredsstilt rett til oppholdstillatelse, i første omgang for fem år.

Asyl

Flyktning som er i riket eller på norsk grense har som hovedregel etter søknad rett til fristed (asyl). Unntak gjelder bl.a. for flyktning som har hatt opphold i stat eller område hvor han ikke var forfulgt og heller ikke hadde grunn til å frykte tilbakesendelse til sitt hjemland. Innvilgelse av asyl gir utlendingen oppholdstillatelse og etter søknad arbeidstillatelse. I stedet for å bli innvilget asyl, får mange opphold på humanitært grunnlag.

Pass og visum

Enhver utlending som kommer til Norge må ha pass eller annet legitimasjonsdokument dersom annet ikke er bestemt. Den nordiske passfrihetsavtalen gir nordiske borgere unntak fra dette kravet. Schengenavtalen har skapt et stort europeisk passfritt område, men det er passkontroll ved innreise til Schengenområdet. Ved passering av landegrenser i Schengenområdet er det formelt sett ikke passkontroll, men man må til enhver tid ha gyldig identifikasjonsdokument. For mange vil dette i realiteten være et pass.

Som hovedregel gjelder at utlendinger må ha visum for å få adgang til riket, men det er unntak bl.a. for borgere av nordiske land og land som Norge har visumfrihetsavtale med.

Forvaltning

Den praktiske håndheving av utlendingsloven med forskrifter hører under Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet og utenriksstasjonene. Etter omorganisering i 2005 er Arbeids- og inkluderingsdepartementet ansvarlig fagdepartement. Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet, mens dette organs vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda.

Forslag til ny utlendingslov

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

• Utlendingsloven (Lovdata)