EØS-borgere

EØS, EFTA, EU
Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU, EUs medlemsstater og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge (Sveits er med i EFTA, men ikke i EØS). EU er vist i blått, EØS i mørkegrønt, Sveits i lysegrønt.
EØS, EFTA, EU
Lisens: CC BY SA 3.0

EØS-borgere er statsborgere av land som omfattes av EØS-samarbeidet mellom EU og EFTA. Norge er en del av EØS-samarbeidet, og alle norske statsborgere er derfor EØS-borgere.

Som EØS-borger har man egne rettigheter i EØS-området. EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse, men kan bevege seg fritt mellom EØS-landene. Reglene for bortvisning og utvisning er også mindre strenge for EØS-borgere enn andre utlendinger.

I 2020 ble det registrert oppholdsrett til nær 20 000 EØS-borgere i Norge. Av disse var noe under 5 000 fra Polen, noe over 2 000 fra Litauen og noe under 2 000 fra Tyskland. Det totale antallet har gått ned fra noe under 32 000 i 2019, men det er de samme tre landene som er øverst på listen.

I Norge er det en rekke særlige regler som gjelder for EØS-borgere som ikke er norske statsborgere. Reglene står i utlendingsloven kapittel 13.

Et viktig mål og utgangspunkt for EØS-avtalen er å sørge for at personer skal kunne bevege seg fritt i EØS-territoriet. Siden EØS-avtalen ble gjeldende som norsk rett 27. november 1992 har det vært laget regler i Norge for å virkeliggjøre avtalens mål om fri bevegelighet. Dette utgangspunktet skiller seg skarpt fra utlendingsrettens hovedregel om at man først må ha tillatelse til arbeid og opphold før man kan reise til Norge.

Oppholdsrett

Den viktigste forskjellen mellom EØS-borgere og andre utlendinger er at EØS-borgere fritt kan reise til Norge for å ta opphold, ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet her, mens andre utlendinger må søke om tillatelse på forhånd. EØS-borgere har oppholdsrett i Norge etter lovens § 109.

Oppholdsretten er begrenset til tre måneder etter lovens § 111 såfremt man ikke får seg arbeid eller har andre inntektskilder. Dersom man kan forsørge seg selv, kan man etter lovens § 112 oppholde seg her utover tre måneder. Dersom EØS-borgeren har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år, får han varig oppholdsrett.

EØS-borgere som ønsker oppholdstillatelse i Norge i mer enn tre måneder kan velge mellom å søke om tillatelser etter utlendingslovens kapittel 13 (altså som EØS-borger), eller å søke oppholdstillatelse etter lovens øvrige bestemmelser dersom de oppfyller vilkårene for det. For noen kan det for eksempel lønne seg å søke om midlertidig oppholdstillatelse i stedet for å søke som EØS-borger, fordi det kan gi andre rettigheter.

Familiemedlemmer

EØS-borgerens familiemedlemmer har de samme rettighetene som EØS-borgeren. De har også rett til opphold i riket når EØS-borgeren har det. De har også rett til varig oppholdsrett dersom de har hatt lovlig opphold i Norge i mer enn fem år. Det stilles ikke noe krav om at EØS-borgerens familiemedlem selv har inntekt eller selv er EØS-borger. Således kan familiemedlemmer som opprinnelig kommer fra tredjeland og som ikke oppnår oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag (eksempelvis asyl), gjennom ekteskap eller samboerskap med en EØS-borger oppnå oppholdsrett dersom EØS-borgeren har oppholdsrett.

Hvem som regnes som familiemedlemmer er redegjort for i lovens § 110. Det er i første rekke EØS-borgerens ektefelle, samboer, barn under 21 år og foreldre til EØS-borgeren som forsørges av denne.

Familiemedlemmet har bare oppholdsrett så lenge familierelasjonen består. Ved død, skilsmisse eller samlivsbrudd er fortsatt oppholdsrett for familiemedlemmet i utgangspunktet betinget av at de selv oppfyller vilkårene for selvstendig oppholdsrett. For familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, er det i tillegg oppstilt enkelte tilleggsvilkår i § 114.

Registreringsbevis, oppholdsbevis og oppholdskort

EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere som oppholder seg i riket i mer enn tre måneder, plikter å registrere seg. Familiemedlemmer til EØS-borgere som ikke selv er EØS-borgere, plikter å anskaffe oppholdskort. Ved varig oppholdsrett utstedes varige oppholdsbevis til EØS-borgere og deres familiemedlemmer. For familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, må det søkes om varig oppholdskort. Utlendingsdirektoratet avgjør søknader om oppholdsbevis og oppholdskort.

Bortvisning og utvisning

Regler om bortvisning av EØS-borgere og deres familiemedlemmer er i lovens § 121. Bortvisningsgrunnene er begrenset til mangel på gyldig reisedokument og mangel på rett til opphold i riket. I tillegg kan de bortvises når det foreligger utvisningsgrunn.

Utvisningsadgangen er i henhold til lovens § 122 begrenset til situasjoner der offentlig orden eller sikkerhet tilsier det, forutsatt at utvisningen ikke innebærer et uforholdsmessig tiltak for EØS-borgeren eller hans familiemedlemmer. I saker som vedrører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Forholdsmessighetsvurderingen etter lovens § 122 er en EU-rettslig standard der praksis fra EU-domstolen har atskillig vekt. Vurderingen er noe mer omfattende enn forholdsmessighetsvurderingen som gjelder utvisning av andre utlendinger etter lovens § 70.

En EØS-borger med varig oppholdsrett kan som hovedregel ikke utvises. Heller ikke mindreårige EØS-borgere kan som hovedregel utvises.

Land som deltar i EØS-samarbeidet mellom EU og EFTA

Land som deltar i Den europeiske union (EU)

Land som deltar i Den europeiske frihandelsavtale (EFTA)

  • Norge
  • Island
  • Liechtenstein
  • Sveits. Sveits har reservert seg mot deltagelse i EØS-samarbeidet og statsborgere av Sveits er således i utgangspunktet ikke regnet som EØS-borgere, men er allikevel omfattet av reglene.

Storbritannia og Brexit

Storbritannia har meldt seg ut av den Europeiske Union og fra 2020 er ikke britiske borgere lenger å betrakte som EØS-borgere siden Storbritannia heller ikke deltar i EFTA. Til og med 31. desember 2020 gjaldt en overgangsordning som gjorde at britiske borgere kunne søke om opphold i Norge som EØS-borgere. For britiske borgere som oppholdt seg i Norge før 31. desember 2020, men som ennå ikke hadde søkt om opphold, er det utarbeidet en særskilt type oppholdstillatelse som gir dem mulighet til å søke fra Norge.

Britiske borgere som ikke befant seg i Norge før 31. desember 2020, må søke om oppholdstillatelse før de kommer til Norge på samme måte som for andre utledninger som ikke er EØS-borgere, slik som eksempelvis amerikanske statsborgere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg