EØS-borgere er statsborgere av land som omfattes av EØS-samarbeidet mellom EU og EFTA. Norge er en del av EØS-samarbeidet, og alle norske statsborgere er derfor EØS-borgere.
Som EØS-borger har man egne rettigheter i EØS-området. EØS-borgere trenger ikke søke oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse, men kan bevege seg fritt mellom EØS-landene. Reglene for bortvisning og utvisning er også mindre strenge for EØS-borgere enn andre utlendinger.
I 2020 ble det registrert oppholdsrett til nær 20 000 EØS-borgere i Norge. Av disse var noe under 5 000 fra Polen, noe over 2 000 fra Litauen og noe under 2 000 fra Tyskland. Det totale antallet har gått ned fra noe under 32 000 i 2019, men det er de samme tre landene som er øverst på listen.
I Norge er det en rekke særlige regler som gjelder for EØS-borgere som ikke er norske statsborgere. Reglene står i utlendingsloven kapittel 13.
Et viktig mål og utgangspunkt for EØS-avtalen er å sørge for at personer skal kunne bevege seg fritt i EØS-territoriet. Siden EØS-avtalen ble gjeldende som norsk rett 27. november 1992 har det vært laget regler i Norge for å virkeliggjøre avtalens mål om fri bevegelighet. Dette utgangspunktet skiller seg skarpt fra utlendingsrettens hovedregel om at man først må ha tillatelse til arbeid og opphold før man kan reise til Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.