EØS-loven er en norsk lov som gjennomfører folkerettslige forpliktelser i overensstemmelse med EØS-avtalen. Loven har syv bestemmelser og fastslår at EØS-rettslige forpliktelser går foran norsk rett ved kollisjon eller motstrid. EØS-avtalen er vedlagt i loven. Selv om avtalen allerede var undertegnet i folkerettslig forstand, måtte Stortinget godkjenne og inkorporere dens innhold i norsk rett i tråd med det dualistiske prinsipp.
Faktaboks
- Fullt navn
- Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v.
- Kortnavn
- EØS-loven
- Forkortelse
- EØSl
- Trådt i kraft
- 01.01.1994 samtidig med EØS-avtalen
- Lovdata-ID
- NL/lov/1992-11-27-109
EØS-medlemskapet ble vedtatt i 1992 som et kompromiss etter lang strid om innmelding i daværende EF. Tiltredelsen som EØS-medlem gav tilgang til EUs indre marked, uten medlemskap i EU. Til gjengjeld aksepterer EØS- og EFTA-landene at EUs markedsregulering fortløpende tas inn i nasjonal rett. Landene er også forpliktet til å tolke og anvende EØS-lovgivningen likt som i EU. Kjernen i EUs indre marked er EUs fire friheter, som innebærer fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.